Grensen mellom livs – og dødsdisposisjoner

I dommen LB-2023-92052 behandlet Borgarting lagmannsrett spørsmålet om en overføring var en livsdisposisjon eller en dødsdisposisjon. En 93 år gammel mann overførte i september 2019 festeretten til sin hytteeiendom til eieren av naboeiendommen. Det ble ikke betalt vederlag, og overføringen ble ansett som en gave.

Gavegiveren døde i januar 2021. I september 2022 saksøkte gavegiverens ektefelle gavemottakeren og hevdet at overføringen var en ugyldig dødsdisposisjon.

Hva er forskjellen på livs- og dødsdisposisjoner?

Ifølge norsk rett har alle rett til å disponere over sine eiendeler i levende live, inkludert å gi bort gaver. Ved fordeling av arv gjelder imidlertid spesielle regler, jf. arveloven § 40.

En dødsdisposisjon, som må nedfelles i et gyldig testament, defineres i § 40 som en gave eller avtale som «verken hadde eller var ment å ha realitet for arvelateren i hans eller hennes levetid».

Livsdisposisjoner er derimot avtaler eller gaver som «hadde eller var ment å ha realitet for arvelateren i hans eller hennes levetid». Selv om loven ikke eksplisitt definerer livsdisposisjoner, er dette regnet som sikker rett.

For å avgjøre om en disposisjon er en livs- eller dødsdisposisjon, må det gjøres en helhetsvurdering med utgangspunkt i den konkrete virkningen disposisjonen hadde for giveren, jf. Rt-2008-776 (35). Dersom disposisjonen gir tilstrekkelig livsrealitet for giveren, er det uten betydning om det også forelå et ønske om arvefordeling, jf. HR-2017-716-A (50).

Når det gjelder overdragelse av eiendom, kreves det ikke nødvendigvis store praktiske endringer for at det skal regnes som en livsdisposisjon. Det avgjørende er hva som er naturlig og nødvendig ved den aktuelle typen overdragelse.

Lagmannsrettens vurdering

I denne saken vurderte lagmannsretten at den formelle gjennomføringen av overdragelsen kunne ha betydning, men at den hadde begrenset vekt siden det var få formaliteter involvert. Kun signering av skjøtet og behandling i styret var nødvendig. I mer komplekse saker, med «langvarige og omfattende prosesser», kan formell gjennomføring være et viktig argument for at disposisjonen er en livsdisposisjon.

Festeretten til hytten var ikke innløst. Selv om det kan ha vært nødvendig å fremme innløsningskrav, la retten vekt på at gavemottaker hadde utøvd eierrettigheter ved å kreve innløsning i gavegivers levetid.

At de praktiske forholdene rundt eiendommen endret seg lite etter overdragelsen, ble også vektlagt av lagmannsretten. Gavegiver og ektefellen beholdt bruksrett til hytten så lenge de levde, og gavemottaker dekket de løpende kostnadene, noe det var enighet om.

Lagmannsretten påpekte at gavemottakers bruk av hytten hadde vært nærmest ikke-eksisterende, noe som trakk i retning av en dødsdisposisjon.

Konklusjon

Lagmannsretten konkluderte, under tvil, med at overdragelsen var en dødsdisposisjon og derfor ugyldig. Retten la til grunn at overdragelsen ikke hadde, og heller ikke var ment å ha, noen betydelig realitet for gavegiveren mens han levde.

Gaven hadde imidlertid stor positiv betydning for gavegiveren. Han fikk hjelp til oppussing, samtidig som han og ektefellen beholdt bruksretten til hytten livet ut. At gaven utgjorde en verdi på mellom fire og fem millioner kroner, bidro også til konklusjonen om at det var en dødsdisposisjon.

Kontakt oss for spørsmål om gaver, testament og disposisjoner

Er du usikker på om en overdragelse er en livs- eller dødsdisposisjon? Vi har bred erfaring med spørsmål knyttet til arverett, testament og gaveoverføringer. Ta gjerne kontakt med oss på post@aladvokat.no, så hjelper vi deg videre. Benytt eventuelt vårt kontaktskjema: