Oppsigelse grunnet sykdom – LA-2024-32632
I Agder lagmannsrett ble det avsagt dom om gyldig oppsigelse på grunnlag av langvarig sykefravær. I denne saken ble det vektlagt at arbeidstaker ikke kunne gjenoppta arbeidet i opprinnelig stilling innen rimelig tid. Tilretteleggingsplikten til arbeidsgiver var også oppfylt, jf. arbeidsmiljøloven (aml.) § 4-6.
Sakens historikk
Arbeidstaker (heretter A) var ansatt som miljøterapeut og arbeidet på en adferdsinstitusjon for ungdommer. Når A fikk varsel om oppsigelse, jobbet hun i en 80% stilling.
Under utøvelse av arbeidet hadde A blitt påført en skade. I forbindelse med skaden utviklet hun diagnosen «avverge-skoliose». Dette gjorde at hun i 2012-2018 var periodevis sykmeldt. I januar 2018 ble A 100% sykmeldt grunnet en PTSD-diagnose. Frem til mai 2023 var hun helt eller delvis sykmeldt
Rettslig grunnlag
Det rettslige grunnlaget for oppsigelse var her statsansatteloven § 20 første ledd bokstav a. Her følger det at en ansatt ikke kan sies opp når vedkommende «ikke er i stand til å gjenoppta arbeidet på grunn av sykdom».
Om muligheten for å gjenoppta arbeidet har lagmannsretten uttalt at «vilkåret om at arbeidstaker ikke må være i stand til å gjenoppta arbeidet innebærer etter lagmannsrettens syn et spørsmål om det er sannsynlig at vedkommende vil kunne returnere fullt ut til det arbeidet vedkommende hadde før sykdommen. Vurderingen må med andre ord gjøres i forhold til den stilling vedkommende hadde ved opprinnelig sykemelding»
Videre må arbeidsgiver også ha oppfylt sin tilretteleggingsplikt etter aml. § 4-6 hvis oppsigelsen skal anses rettmessig. Ved vurdering av om tilretteleggingsplikten er overhold, vil momenter som «virksomhetens art, størrelse og økonomi i den konkrete saken som utgangspunkt tilsi en meget vidtgående tilretteleggingsplikt».
Av statsansatteloven § 20 annet ledd følger det videre at den ansatte – før oppsigelse gis – om mulig skal tilbys en annen stilling.
Konkret i saken
Når det gjelder As muligheter til å gjeninntre i full stilling har lagmannsretten konkludert med at A ikke har klart å bevise at hun kan dette. Lagmannsretten viser til at A de siste fem årene har et omfattende sykefravær.
A hadde også, gjentatte ganger, blitt oppfordret av arbeidsgiver til å fremlegge dokumentasjon fra lege om fremtidsutsiktene. Dette ble ikke gjort. Når dette ikke ble gjort, og A heller ikke kunne påvise at hun ville kunne gjeninntre i full stilling, konkluderte lagmannsretten med at hun ikke var i stand til det.
Når det gjelder tilretteleggingsplikten er det i vår sak tale om krevende turnusarbeid, som kan medføre fysisk og psykisk belastning på miljøterapeutene. At det er tale om turnusarbeid gjør også at arbeidsgiver plasserer As vakter som tillegg til annen bemanning da det er knyttet ustabilitet og uforutsigbarhet til henne.
Tilretteleggingen har her vært av lang varighet. Det har vært kontinuerlig tilrettelegging fra 2018 til mai 2023.
Lagmannsretten har uttalt at As medvirkning under sykefraværet også vil være et relevant moment. Det er uttalt at «lagmannsretten etter bevisførselen her et inntrykk av at A for arbeidsgiver har fremstått krevende, dels i forhold til manglende avklaringer av fremtidsutsiktene for gjeninntreden, og dels i forbindelse med ønsker/behov for tilrettelegging».
Etter en samlet vurdering med vekt på de nevnte momentene, kom lagmannsretten til at arbeidsgiver hadde oppfylt sin tilretteleggingsplikt.
Avslutningsvis konkluderte lagmannsretten med at arbeidsgiver hadde oppfylt sin plikt til å tilby annet passende arbeid etter statsansatteloven § 20 annet ledd. Arbeidsgiver undersøkte om det var andre ledige stillinger som kunne passe A, noe det ikke var. «Plikten til om mulig å tilby annet passende arbeid innebærer ikke en plikt til å opprette en ny stilling helt eller delvis». Dette kan derfor ikke kreves.
Etter en helhetsvurdering konkluderte lagmannsretten med at arbeidsgiver rettmessig kunne si opp A.
Ta kontakt
Står du overfor en lignende sak eller har spørsmål i tilknytning til oppsigelse? Ta gjerne kontakt med oss på post@aladvokat.no