Svært mange tvister løser seg mellom partene, før advokat i det hele tatt er kontaktet. En advokat bør alltid vurdere muligheten for et godt forlik i de tilfeller det er håp om at en sak kan finne sin løsning.
Vår erfaring er at vi klarer å løse de fleste sakene, men ikke alle. Noen ganger må dommeren avgjøre hvem som skal få rett. Man må merke seg at dommeren avgjør saken, ikke advokatene, selv om advokatene naturligvis står på for å ivareta klientens interesser. Ved stevning til tingretten velger de fleste å la seg bistå av en advokat. Årsaken til at saken blir gjenstand for behandling i retten varierer.
Når to parter er uenige om faktum og/eller jussen i saken er det ofte et signal om at det er en viss tvil i saken. Det har formodningen for seg at en opplagt sak ikke trenger behandling i tingretten, selv om det nok også forekommer. Å «true» med rettslige skritt og bringe saken inn for retten ved stevning kan være motivert av taktikk og strategi. Man kan heller ikke utelukke at enkelte bommer på juss og faktum, noe som igjen gjør at man får en overdreven tro på egen sak.
I atter andre tilfeller er saken rett og slett vanskelig å vurdere og kanskje kan så lite som en enkel vitneforklaring tipper saken i den ene eller den andre retningen. Partene er da, mer eller mindre bevisst, enige om at domstolen må avgjøre hvem som skal få rett. Mange av sakene som behandles er slik, det er små marginer som avgjør om dommen går i den ene eller andre retningen. Dette kan det være smart å ha et ydmykt forhold til slik at man er i stand til å takle dommen, uansett utfall.
Som en tommelfinger – regel kan vi si at en stevning ikke bør sendes hvis du i verste fall ikke har råd til å tape saken
Det er alltid en risiko for å tape saken
Før man tar ut en stevning til tingretten bør man reflektere over risikoen man utsetter seg for. Når stevningen først er sendt har man iverksatt en prosess som alltid vil innebære en risiko for å pådra seg omkostninger. Som en tommelfinger-regel kan vi si at en stevning ikke bør sendes hvis du i verste fall ikke har råd til å tape saken.
Som klient bør du har tenkt gjennom hvordan tilværelsen ser ut om du taper saken. Alle som taper en rettssak er naturligvis skuffet, men de fleste takler det. Vi erfarer at klienter har et forskjellig forhold til risiko, noe som selvsagt er naturlig. Ofte er risikovilligheten forbundet med økonomi og motivasjon for å vinne frem med saken. Om risikovilligheten er lik null betyr det etter vår mening at man heller ikke kan ta ut en stevning. For å ta ut en stevning må man i ytterste konsekvens tåle å tape saken.
Hva innebærer et tap i retten?
Hvis man først taper, er det stor sannsynlighet for å bli idømt motpartens saksomkostninger. Hva disse ligger på er umulig å si, fordi det er avhengig av motpartens arbeid med saken og timepris. Dommeren skal imidlertid kontrollere omkostningene, da disse skal være «rimelige og nødvendige». Praksisen på hva dommeren tillater av omkostninger er imidlertid varierende. Det er ikke uvanlig at utgiftene til advokat, per side, går over kr 100 000. Det kan innebære at du som tapende part må være forberedt på å dekke motpartens saksomkostninger på mellom kr 100 000 – 200 000.
I tillegg kommer gebyr til retten. En dag i retten koster kr 5650, to dager koster kr 9040 også videre. Det er sjeldent vi er mer enn to dager i retten. Dersom du ikke er dekket av en ordning som gjør at du har rettshjelpsdekning eller fri rettshjelp må du i tillegg dekke alle utgifter til egen advokat. Dersom du har rettshjelpsdekning vil du slippe unna med egenandelen. Som regel vil den ligge på omlag kr 15 000 – 30 000 etter behandling i tingretten. Utgifter til vitner og partenes reise kan komme i tillegg.
Det er viktig å merke seg at det gjelder egne regler for saker etter reglene for småkravsprosess. Småkravsprosess gjelder de alle fleste saker der tvistesummen er under kr 125 000. Hovedregelen der er at man kun kan idømmes saksomkostninger på 20% av tvistesummen. Det kan tilkomme tillegg til partenes reise, vitner og merverdiavgift. Småkravsreglene tilsier at risikoen er betydelig lavere ved saker etter småkravsprosessen, men man får heller ikke dekket alle egne utgifter fullt ut ved medhold.
I enkelte saker kan dommeren avgjøre at partene må dekke egne omkostninger.
Dommeren avgjør
Dersom vi mener du har en sak og vurderingen forut for en eventuell stevning tilsier at vi mener du bør vinne saken, vil vår anbefaling være at man tar ut et søksmål. Dette under forusetning av at klienten er villig til å akseptere nødvendig risiko. Dersom vi mener sannsynligheten for å tape en sak er mest sannsynlig, vil vi naturligvis kommunisere dette. Man skal uansett være klar over at det ikke er noen av advokatene som avgjør sakens utfall. Dommeren hører på partenes anførsler og det advokatene har å formidle, men det er viktig å være klar over at dommeren fatter den dommen som fremstår som mest riktig utifra eget skjønn og bedømming av sakens faktiske og rettslige side.
Trenger du hjelp i din sak?
Vi tilbyr særlig bistand innenfor boligrett, kjøps- og forbrukerrett samt arbeidsrett.