En leilighet i Ålesund fra 1930 ble solgt «som den er» for 1 750.000 kroner. I forkant av salget fikk kjøper fremlagt prospekt, verdi- og lånetakst og egenerklæringsskjema. I salgsoppgaven fremgikk det at leiligheten var modernisert innvendig og utvendig i 1990. Ifølge egenerklæringsskjemaet hadde selger eid og bebodd boligen siden 2011, og på spørsmål om kjennskap til arbeider eller feil ved baderommet var det krysset «nei».
Noe tid etter overtakelsen ble det avdekket lekkasje fra badet
Boligkjøperen kontaktet et fagkyndig firma som konkluderte med at dusjsonen var utett. Kjøper ble anbefalt oppgradering av hele våtrommet, da lokale tiltak ble ansett for å ikke være tilstrekkelig. Det ble innhentet pristilbud til 230.000 kr.
Selger hadde selv fått opplysninger om fuktproblematikk på badet da han kjøpte leiligheten 9 år tidligere
Salgsoppgaven fra når selger kjøpte boligen ble innhentet, hvor det blant annet fremgikk at det var gitt opplysninger om dårlige/utette fuger i dusjgulvet og fuktindikasjon i gulvet/dels vegg. Videre ble det på generelt grunnlag anbefalt å benytte dusjkabinett for en mer langsiktig løsning som bevarer rommet lengre og minsker risiko for eventuell fuktproblematikk.
Da selger hadde fått presentert klare risikoopplysninger i tidligere salgsprospekt som ikke ble videreformidlet til kjøper, ble det anført at selger hadde misligholdt opplysningsplikten ved salget.
Selger hadde tegnet boligselgerforsikring
Forsikringsselskapet avslo kravet med begrunnelse om at badet blant annet var utlevd på alder og at det ikke forelå en opplysningssvikt som ville vært egnet til å virke inn på avtalens innhold.
Saken ble tatt til Finansklagenemnda
Sekretariatet kom til at selger hadde misligholdt opplysningsplikten og at opplysningssvikten har virket inn på kjøpsavtalen. Grunnet badets alder ble det gjort et betydelig levetids- og standardhevingsfradrag. Etter en skjønnsmessig vurdering ble kjøper tilkjent et prisavslag på 60.000 kr, med tillegg av forsinkelsesrenter.