En Oslomann kjøpte sommeren 2020 en nyrenovert leilighet til 7.8 millioner kroner på vestkanten i Oslo
Følgende fremgikk i salgsoppgaven: «Innbydende entrè som gir et godt førsteinntrykk av boligen. God plass til garderobeskap for oppbevaring. Varmefolie i gulv.» og «stuen har varmefolie i gulv som skaper en lun atmosfære i rommet.»
Kort tid etter overtakelsen ble kjøper klar over at det manglet varme i gulvet, slik han var forespeilet ved kjøp. Han var da rask med å kontakte advokat Fredrik Aasen for videre bistand.
Selgeren forklarte senere at varmefolien under gulvet var isolerende og myk selv om den ikke var en varmekilde
Selger ble kontaktet pr. e-post og forelagt manglene med en anmodning om å erkjenne ansvar og betale kostnaden med å legge varme under gulvene.
Dette ble bestridt av boligselgeren, og han informerte om at det var:
«…lagt en varme isolasjons matte – som gir gulvet mykhet og det ikke kjennes kaldt å gå på. Dette underlaget er anbefalt å legge under parkett for å gi isolasjon, og dermed kjennes gulvet varmt å gå på, samt den demper lyd.»
Det var tydelig at selgers forståelse av varmefolie ikke samsvarte med hva man kan forvente. En varmefolie er en elektrisk varmekilde.
Kravet ble avslått av boligselger
Selgeren engasjerte egen advokat, og de argumenterte for at selv om det forelå en uriktig opplysning, var ikke innvirkningskriteriet oppfylt.
Innvirkningskriteriet betyr at om en uriktig opplysning skal gi rett på prisavslag, må den anses å ha virket inn på avtalen.
De mente derfor her at kjøperen hadde kjøpt denne leiligheten til samme pris selv om han visste det ikke var varme i gulvene.
Finansklagenemnda Eierskifte har flere ganger behandlet lignende saker
Finansklagenemda er tydelige på at:
«gulvvarme gjerne regnes som en mer attraktiv form for oppvarming enn andre varmekilder, og mener at en opplysning om gulvvarme i sin alminnelighet er egnet til å virke inn på kjøp av bolig»
jf. FinKN-2017-636, (publisering.finkn.no).
Det skal lite til for at innvirkningskriteriet anses som oppfylt, så lenge det blir opplyst om positive egenskaper ved en bolig som øker dens kvalitet og eksklusivitet eller elementer som er egnet for å gi økt komfort.
Dette fremgår tydelig i en annen avgjørelse, som omhandlet uriktig opplysning om parkett, mens det i realiteten var laminat og tarkett. Selv om det så likt ut, kom nemnda til at innvirkningskriteriet var oppfylt, da produktet kjøper hadde fått ikke samsvarte med den kvalitet og pris som man var av oppfatning å ha kjøpt,
jf. FinKn-2019-142. (publisering.finkn.no)
Boligkjøperen fikk 180.000 kr i prisavslag
Partene kom omsider til enighet om et utenomrettslig forlik, hvor selger betalte et prisavslag til kjøper på 180.000 kr.
