I denne saken har Advokat Thor Gunnar Austin hjulpet en familie med å vinne veirett til sin fritidsbolig gjennom hevd. Dette kan være til hjelp for andre i lignende situasjoner, da saken illustrerer lovens kompleksitet angående adgang over andres eiendom, og viktigheten av å sikre dine rettigheter.
Tvist om bruksrett til sti over annen eiendom
To fritidsboliger i Vestfold, opprinnelig utskilt fra en større hovedeiendom, står i sentrum av denne saken. En gammel festeavtale, sentral i bevisføringen, tyder på at familien hadde rett til å bruke en vei over naboens eiendom til både land og sjø. Saksøkerne hevdet at denne avtalen gir dem rett til vei, en påstand som har støtte i avtalens ordlyd.
Festeavtalen var fra langt tid tilbake
Det forelå en festeavtale som går langt tilbake i tid og avtalen har vært sentral i bevisene. Avtalen dannet grunnlaget for den gode tro om at det er denne avtalen den hevdede veiretten bygger på. Saksøkerne mente festeavtalen må forstås slik at det ble gitt rett til å ferdes over eiendommen til saksøkte. Det ble vist til at det ble gitt sedvanlige utfartsvei «saavel» til alfartsvei som til sjøen i den opprinnelige festeavtalen. Motparten anførte at veiretten kun henviser til den stien som går ned mot sjøen. Jf. senere festeavtaler og overføring av festerett viser at eiendommen har vært i saksøkernes familie i over 30 år.
Uenighet om intensiteten i bruk av stien
Det er noe uenighet i intensiteten av bruken, men det er ikke tvil om at eierne av eiendommen har benyttet seg av sti over motpartens eiendom i alle år, både før og etter at de nye eierne overtok eiendommen. Tidligere ble det brukt bil over eiendommen, men her var de enige om at bil ikke skulle brukes. Denne adkomstveien benyttes derfor til fots, med trillebår for frakt av varer og andre tunge gjenstander, samt barnevogn og lignende som ikke las seg føre over den andre stien.
Rett til adkomst over eiendommen
Det ble av advokat Austin på vegne av familien tatt ut stevning med krav om rett til adkomst over eiendommen til motpart. Motpart innga tilsvar med krav om frifinnelse, subsidiært at veiretten er begrenset til sporadisk bruk.
Adkomst vei, veirett, hevd og tinglysning
Den saksøkende familien har i over 90 år hatt rett på adkomst over eiendommen til motparten, en veirett for å bruke ferdselsveien over motpartens tun som adkomstvei til hytten. Familien anførte at det forelå hevd.
Hevdsloven § 7 (lovdata.no) bestemmer at den som bruker eller har tingen som om han var bruksrettshaver, hevder bruksrett. Dette gjelder også for veirett.
- Det ble i retten anført at veiretten har vært i sammenhengende bruk i over 90 år og har vært av en slik intensitet at det er hevdet bruksrett.
- Familien har vært i god tro på bakgrunn av festeavtalen som baserer seg på en avtale mellom tidligere eiere.
- Adkomsten er ikke basert på tålt bruk. Adkomsten er «naudsynt veg» slik at hevdstiden er 20 år. Brukstiden har uansett vart i over 50 år.
Den saksøkte familien mener det ikke var gjort noen avtale om noen adkomstrett over eiendommen til fordel for advokat Austins klienter. Rett til bruk av andres eiendom må følge av særskilt grunnlag, som en avtale. Det er heller ikke tinglyst noen rettighet. Det ble heller ikke fremlagt noen skriftlig avtale mellom de 2 eierne av fritidseiendommene. Det var heller ikke dokumentasjon på en muntlig avtale om bruksrett. Saksøker har bevisbyrden og motpart mener hevdsvilkårene ikke er oppfylt. For å hevde dette må hevder ha brukt veien i over 50 år og vært i god tro. Den saksøkte part mener saksøkerne ikke kan med rimelighet ha trodd at de hadde en slik rett. All ferdsel over tunet har vært basert på tålt bruk av familien. En eventuell rettighet er uansett begrenset til sporadisk og beskjeden bruk.
Etter befaring mente retten at familiens veirett over eiendommen til motparten var en nødvendig adkomst
Da retten var på befaring i forbindelse med hovedforhandlingen i tingretten ble det klart at det lar seg gjøre å benytte andre adkomstveier, men det er imidlertid klart enklere adkomst over saksøktes eiendom. Det lar seg for eksempel ikke å ta seg over den alternative stien med barnevogn eller trillebår.
Det er anført at den nevnte festeavtalen har gitt grunnlag for en god tro om at den saksøkende part har hatt veirett over tunet. Retten kom frem til at hevdsvilkårene er oppfylt i denne saken. Etter rettens syn talte mye for at familiens sin veirett over eiendom til motpart er en nødvendig adkomst slik at hevdstiden kun er på 20 år. Traséen er benyttet over mange år til å frakte ting til hytten og at dette vanskelig lar seg gjøre over den andre stien.
Tilkjent saksomkostninger
Retten kom til at det forelå bruksrett for adkomsten. I tillegg fikk klientene til Austin tilkjent saksomkostninger med 300.000 kr. Referanse til dommen er: Vestfold Tingrett – 23-102477TVI-TVES/TTON (PDF) .
Sak om adkomst hevd – rettshjelpsdekning
Har du en sak om adkomst hevd, ta kontakt med advokat Thor Gunnar Austin. Under forsikringen til eiendommen er det rettshjelpsdekning som dekker juridisk bistand, fratrukket avtalt egenandel.