En ung student kjøpte sin første leilighet, en helt alminnelig toromsleilighet i første etasje i et borettslag i Oslo. Et såkalt «perfekt førstegangskjøp». Problemene startet da studenten sendte flyttemelding for å folkeregistrere seg i leiligheten.
Leiligheten var tidligere en butikk
Det viste seg at leiligheten hadde vært en butikk, og at det ikke var søkt om bruksendring da den ble bygget om til leilighet en gang rundt årtusenskiftet. Leiligheten hennes var altså ikke registrert som bolig, og det lot seg derfor ikke gjøre å folkeregistrere seg der.
For å søke om bruksendring fra næring til bolig, må leiligheten oppfylle dagens byggtekniske krav
Boligkjøperen reklamerte til selger, og selgerens boligselgerforsikringsselskap kom på banen. Både kjøperen og selgers forsikringsselskap engasjerte takstmenn for å finne ut hva som skulle til for å løse problemet. Konklusjonen var at det måtte søkes bruksendring fra næring til bolig. Dette innebar at leiligheten måtte oppfylle dagens krav i byggteknisk forskrift (TEK17, dibk.no).
Badet måtte utvides, og dette ville gå ut over enten størrelsen på soverommet eller på kjøkkenet/stua. Forsikringsselskapet tilbød seg å søke om bruksendring for kjøperen, og partene ble enige om dette for å se om det var mulig å løse saken uten heving og uten for store utlegg. Det viste seg også etter hvert at det var foretatt fasadeendringer som Byantikvaren krevde at måtte tilbakeføres.
Vi tok tidlig i prosessen forbehold om at det kunne bli aktuelt å heve boligkjøpet, selv om kjøperen likte leiligheten veldig godt, og aller helst ville bo der
Selskapet ville opprinnelig løse saken ved å betale et prisavslag, men dette innebar at boligkjøperen både måtte ta risikoen for at bruksendringssøknaden faktisk ville bli godkjent og for at kostnadene skulle bli omtrent i samme størrelsesorden som prisavslaget. Dessuten ville leiligheten endret karakter – både ved at rominndelingen ville bli annerledes, og at vinduene mot fortauet måtte være større og gi mer innsyn i leiligheten. Dette ønsket ikke boligkjøperen, og hun bestemte seg for å heve kjøpet.
Etter hvert ble kjøperen og forsikringsselskapet enige om heving av boligkjøpet
Oppgjøret innebar at forsikringsselskapet tok over leiligheten og betalte tilbake kjøpesummen, med tillegg av erstatning for den generelle prisstigningen som kjøperen ville hatt i markedet hvis leiligheten ikke hadde lidd av en mangel.
Prosessen tok lang tid og var naturlig nok frustrerende for den unge studenten, som trodde hun hadde gjort et perfekt førstegangskjøp. Saken viser likevel at det er mulig å finne løsninger, så lenge både kjøper- og selgersiden har en konstruktiv innstilling til tvisten. I dette tilfellet kom man til en helt grei løsning uten bruk at rettsapparatet.
En rekke boliger har tidligere vært næringslokaler
Det kan være snakk om et tidligere butikklokale, en «vaktmesterleilighet» eller andre former for arealer som man har bygget om etter endrede behov. Noen ganger har endringen dessverre skjedd uten at alle formelle krav er oppfylt, og en kjøper kan sitte igjen med «svarteper». Hvis du tror at du er i en lignende situasjon er det viktig å reklamere tidlig og ofte er det lurt å kontakte advokat.