Hva er felles og gjensidig testament?

Hva er felles og gjensidig testament?

Når to personer ønsker å bestemme hva som skal skje med arven etter dem, kan de velge å lage et felles eller gjensidig testament. Dette er vanlige løsninger blant ektefeller og samboere, spesielt når de ikke har barn sammen.

Felles testament – ett dokument, to testatorer

Et felles testament er et dokument som to personer oppretter sammen, hvor de skriver sine ønsker for hvordan arven skal fordeles. Det er altså ett felles dokument som inneholder testamentene til begge.

Dette brukes ofte av ektefeller og samboere som vil gjøre det ryddig og enhetlig, særlig hvis de har felles eiendom, formue eller ønsker om hva som skal skje etter at begge er døde.

Gjensidig testament – du arver meg, og jeg arver deg

Et gjensidig testament betyr at to personer tilgodeser hverandre i testamentet, ofte slik at den som lever lengst, arver den som dør først. Dette kan enten stå i ett felles dokument, eller i to separate.

Et typisk eksempel:

• A og B er gift. I testamentet skriver de at A skal arve B hvis B dør først, og motsatt.
• Samtidig kan de også bestemme hvem som skal arve etter at begge er døde, for eksempel niese, nevø eller en organisasjon.

Vi skiller derfor mellom:

• Primærdisposisjon: Arv mellom ektefellene (eller samboerne).
• Sekundærdisposisjon: Arv etter at begge er døde – f.eks. til slektninger eller veldedighet.

Hva sier loven om gjensidige testamenter?

Etter arveloven § 49 tredje ledd kan flere personer lage felles eller gjensidig testament. I tillegg gjelder de vanlige reglene for testament, som krav om vitner, også for disse.

Men det finnes noen spesialregler for gjensidige testamenter: Endring eller tilbakekall

Hvis én av partene ønsker å trekke tilbake eller endre testamentet, gjelder følgende:

• Endringen er bare gyldig hvis den andre parten har fått vite om det før dødsfallet, jf. arveloven § 57 (3).
• Det finnes unntak hvis det er umulig eller urimelig vanskelig å varsle den andre.

Når én dør først, hva kan den gjenlevende gjøre?

Hvis den lengstlevende har arvet den andre etter testamentet, gjelder særlige regler for hva den gjenlevende kan bestemme videre:

• Den lengstlevende kan ikke fritt endre alt i testamentet. For eksempel kan man ikke endre bestemmelser som sier at avdødes slekt skal arve etter begge.
• Men den gjenlevende kan endre det som bare handler om egne arvinger eller arv som er ment for den lengstlevendes del, jf. arveloven § 58.

Hvordan tolkes slike testamenter?

Arveloven § 67 gir tolkningsregler når det ikke er tydelig hva partene mente:

• Den gjenlevende ektefellen kan bruke det han/hun har arvet fritt, men ikke på en måte som undergraver testamentets hensikt (f.eks. gi alt til egne slektninger for å unngå at avdødes slekt får noe).
• Hvis testamentet sier at arven etter begge skal deles mellom slektene, skal halvparten gå til avdødes arvinger, og halvparten til den gjenlevendes.
• Hvis den gjenlevende gifter seg på nytt, kan det utløse plikten til å skifte med avdødes arvinger.

Et viktig spørsmål er hva som skjer med et gjensidig testament ved skilsmisse.

• Hovedregelen er at testamentet faller bort ved skilsmisse, med mindre noe annet er uttrykkelig bestemt eller må forstås ut fra sammenhengen.
• Dette gjelder primærarvingene (typisk ektefellen), men sekundærdisposisjonene (f.eks. til felles niese) kan likevel bestå. Det må tolkes konkret.

Hvorfor lage et gjensidig eller felles testament?

Fordi det:

• Skaper forutsigbarhet, særlig hvis man ikke har livsarvinger.
• Beskytter hverandre i samlivet.
• Gir kontroll over hva som skjer etter begge er gått bort.

Har du spørsmål angående testament og arv? Ta kontakt med oss for en førstevurdering av din sak.