Testamentene ble kjent ugyldige – datteren fikk medhold i skjevdeling av boligverdi
En omfattende arvesak i Oslo tingrett viser hvor viktig det er å ha klarhet både i testators helsetilstand og i hvordan tidligere verdier påvirker arveoppgjøret. Saken gjaldt gyldigheten av tre testamenter, krav om skjevdeling av boligens verdi og spørsmål om tilbakeføring av gave. Tre testamenter ble kjent ugyldige fordi testator led av moderat demens da de ble opprettet. Samtidig fikk datteren medhold i at nær 30 prosent av boligens verdi skulle holdes utenfor delingen som skjevdelingsmidler.
Bakgrunn – komplisert dødsbo etter langvarig ekteskap
Da en kvinne døde i 2022 etter over 40 års ekteskap, oppstod det uenighet mellom hennes døtre og gjenlevende ektemann om fordelingen av arven. Hun hadde opprettet tre testamenter i 2016, og i tillegg var det spørsmål om deler av boligens verdi kunne holdes utenfor deling som skjevdelingsmidler.
Moderat demens gjorde testamentene ugyldige
Det mest sentrale spørsmålet gjaldt hvorvidt kvinnen hadde testasjonskompetanse da hun skrev testamentene. Bare dager før det første testamentet ble opprettet, ble hun innlagt på sykehus og diagnostisert med mild kognitiv svikt og mistanke om demens. Senere tester viste at hun hadde moderat vaskulær demens, med redusert hukommelse, oppmerksomhet og forståelse.
En medisinsk vurdering ett år senere konkluderte med at hun ikke hadde samtykkekompetanse til å opprette testament. Siden tilstanden ble ansett som uendret siden testamentene ble skrevet, la retten denne vurderingen til grunn. Oslo tingrett kom dermed til at samtlige testamenter var ugyldige.
Dommen viser hvor avgjørende testators helsetilstand er for gyldigheten av testamenter, og at selv om disposisjonene kan virke rimelige, må testator ha hatt reell evne til å forstå valgene og vurdere alternative løsninger.
Skjevdeling: 29 % av boligens verdi ble holdt utenfor delingen
Et annet viktig tema i saken var spørsmålet om skjevdeling. Datteren krevde at deler av verdien av boligen skulle holdes utenfor delingen fordi moren hadde brukt midler hun hadde før ekteskapet, nærmere bestemt et skilsmisseoppgjør på rundt 250 000 kroner fra tidlig 1980-tall, til å nedbetale boliglånet.
Retten var enig: Nedbetalingen kunne klart knyttes til midler fra før ekteskapet, og utgjorde omtrent 29 % av det totale boligprosjektet. Denne andelen kunne derfor holdes utenfor delingen etter ekteskapsloven § 59.
Retten avviste argumentet om at skjevdelingen ville føre til et «åpenbart urimelig resultat». Selv etter fradraget ville over 70 % av boligens verdi deles likt, og gjenlevende ektefelle ville fortsatt sitte igjen med betydelige verdier.
Dommen illustrerer to viktige forhold i arveretten:
- Testasjonskompetanse må vurderes nøye. Selv om en person virker klar i hverdagen, kan demens gjøre at testamentet ikke står seg juridisk.
- Skjevdelingsmidler kan få stor betydning. Verdier som klart kan føres tilbake til midler fra før ekteskapet kan holdes utenfor delingen – selv etter mange år.
For arvinger, ektefeller og rådgivere viser saken hvor viktig det er med grundig dokumentasjon, medisinsk vurdering og god planlegging for å unngå konflikter i fremtidige dødsbooppgjør.
Vi bistår deg gjennom hele prosessen
Arveoppgjør kan være både juridisk komplekse og følelsesmessig krevende. Hos Austin Lyngmyr har vi lang erfaring med å bistå klienter i spørsmål om testament, ugyldighet, skjevdeling og generasjonsskifte. Vi hjelper deg med å sikre at dine interesser ivaretas, enten du står midt i en arvetvist eller ønsker å planlegge fremtiden i tide.
Ta kontakt med oss for en uforpliktende vurdering av din sak.
Har du en sak?
Ta kontakt med oss for en uforpliktende førstevurdering
