Å miste en av sine nærmeste er ofte en overveldende situasjon. Man tenker ikke nødvendigvis klart i perioden etter dødsfallet, samtidig skal arveoppgjøret etter avdøde gjennomføres.
Det er ikke uvanlig at det er et anstrengt forhold mellom arvingene. Hvis du selv ikke er ansvarlig for den praktiske gjennomføringen er det fort gjort å bare la arveoppgjøret gå sin gang uten for mange protester.
Når man har kommet seg til hektene igjen og har overskudd til å gjennomgå arveoppgjøret, oppdager man at man har fått utdelt for lite arv. Er det for sent å gjøre noe med dette noe år senere, eller finnes det råd?
Har du signert skifteavtale?
Sånn som på mange rettsområder i Norge er det full avtalefrihet innenfor arveretten. Dette innebærer at dersom arvingene avtaler oppgjør og løsninger som er i strid med bestemmelser i arveloven, vil dette være bindende for alle arvinger.
Når en advokat bistår med et arveoppgjør er det vanlig at prosessen avsluttes med at alle arvinger underskriver en skifteavtale. Denne avtalen stadfester at arveoppgjøret anses endelig oppgjort og avsluttet. Dersom du som arving har underskrevet en slik avtale, vil den være bindende selv om beløpet på arven du har mottatt er feil. Unntaket er hvis avtalen er i strid med avtaleloven § 36, men det er en svært høy terskel.
Dersom det ikke eksisterer en avsluttende skifteavtale og du har mottatt feil arv, finnes det potensielle løsninger. Dette gjelder selv om det har gått flere år siden arveoppgjøret ble gjennomført.
Foreldelse og tilbakeføring av arv
Det viktigste er at retten til å kreve arv ikke er foreldet. Det følger av arveloven § 71 (lovdata.no), første ledd at «retten til å kreve arv foreldes når den ikke er gjort gjeldende innen ti år etter at arvelateren døde». Kravet må altså meldes senest innen 10 år etter dødsdatoen.
Regelen som stadfester tilbakeføring av arv finner vi i arveloven § 70 (lovdata.no). Dersom det foreligger brudd på en av bestemmelsene i arveloven §§ 67-69, kan en arving krev det den er skyldt fra den eller de arvingene som har fått for mye.
Den mest aktuelle regelen er i § 69 som sier «Hvis en arving med urette er forbigått ved skiftet eller har fått for liten del av arven, kan arvingen innen foreldelsesfristen i § 71 kreve arven fra dem som har mottatt den, etter reglene i § 70».
Arveloven forsøker i stor grad å sikre at den eller de arvinger som har mottatt for mye i arv ikke går fri ved å kvitte seg med arven. Et klassisk eksempel på et slikt forsøk er å overføre store deler av arven til sine egne barn. Det finnes flere bestemmelser i arveloven som kan benyttes dersom noe slikt eller lignende har skjedd.
Ta kontakt med senioradvokat Georg Pedersen , arv- og familierett
Har du mistanke om at du har mottatt for lite i arv?
Ta kontakt for bistand til en gjennomgang av arveoppgjøret, og for å iverksette nødvendige skritt slik at du kan sikre korrekt arv. Første vurdering er helt uforpliktende.