Avkorting av arv og testaments gyldighet etter alvorlig sykdom
En ny dom fra Agder lagmannsrett belyser viktige spørsmål om arverett, herunder gyldigheten av et testament og avkorting av arv. Tvisten står mellom A (ankende part) og de øvrige arvingene (ankemotpartene) etter arvelater (F), som gikk bort i 2023. Uenigheten oppstod under det offentlige skiftet av dødsboet, særlig knyttet til hvorvidt et fremlagt testament var gyldig, samt om enkelte arvinger skulle få avkortet sin arv grunnet tidligere gaver fra F.
Testamentet, som gir A en betydelig andel av arven mens de øvrige arvingene får redusert arv, er sentralt i saken. Spørsmålet om gyldighet må vurderes etter arveloven § 42, og det er reist tvil om F faktisk signerte dokumentet. Det vurderes også hvorvidt testamentet kan anses som et nødtestament, jf. al. § 46. I tillegg har retten tatt stilling til om tidligere gaver fra F skal medføre avkorting av arv, jf. al. § 75.
Arveloven § 42 fastsetter at et testament må oppfylle visse formkrav for å være gyldig. Dersom disse ikke er oppfylt, vil testamentet være ugyldig. Blant annet kreves det at testamentet er skriftlig, signert av testator og bevitnet av minst to vitner. Disse kravene er kumulative, noe som betyr at manglende oppfyllelse av ett av dem fører til ugyldighet.
I denne saken ble testamentet utarbeidet av en advokat etter F’s angivelige ønske om å tilgodese A i større grad. Dokumentet ble levert hjem til F samme dag som det ble opprettet, men A har erkjent at hun aldri så F signere det. Dette skaper usikkerhet om testamentets ekthet. Videre er det ingen vitner som har bekreftet signeringen, noe som er et krav etter § 42.
Lagmannsretten konkluderte derfor med at testamentet var ugyldig.
Kan testamentet anses som et nødtestament?
Et nødtestament kan opprettes i situasjoner der testator på grunn av akutt livsfare eller andre ekstraordinære omstendigheter ikke kan følge de ordinære formkravene i arveloven. Formålet med denne unntaksregelen er å sikre at testators siste vilje får rettslig virkning selv i ekstreme situasjoner, jf. § 46.
Et sentralt spørsmål i denne saken var om F’s helsetilstand på tidspunktet for testamentsopprettelsen var alvorlig nok til å oppfylle kravene til nødtestament. Ifølge sykehusjournaler var F diagnostisert med tykktarmskreft med spredning, og hadde opplevd en gradvis forverring i tiden før testamentet ble opprettet. Imidlertid var han testasjonsfør og hadde vært i jevnlig kontakt med både familie og helsepersonell.
Retten fant at det ikke forelå en akutt livstruende situasjon som begrunnet unntak fra de ordinære formkravene. Dermed var vilkårene for nødtestament etter § 46 ikke oppfylt, og testamentet ble ansett ugyldig.
Avkorting av arv – rettferdig fordeling mellom arvingene
Det andre hovedspørsmålet i saken var om enkelte arvinger skulle få avkortet sin arv på grunn av tidligere gaver fra F. Det er ubestridt at F ga betydelige pengegaver til sine barn før sin død, blant annet til boligkjøp og en leilighet. Retten måtte derfor vurdere om disse ytelsene skulle regnes som forskudd på arv og dermed avkortes ved den endelige fordelingen.
Avkorting av arv er en regel i arveretten som sikrer at verdier som en arving har mottatt som forskudd på arv, trekkes fra ved arveoppgjøret for å oppnå en rettferdig fordeling mellom arvingene, jf. al. § 75. Under den gamle arveloven av 1972 kunne arvelater beslutte avkorting også etter at gaven var gitt, helt frem til sin død. Dette ble endret i den nye arveloven fra 2019, som krever at det foreligger en uttrykkelig bestemmelse om avkorting fra arvelater.
Da gavene i denne saken ble gitt før den nye arveloven trådte i kraft, måtte retten vurdere om F hadde bestemt eller forutsatt avkorting etter den gamle loven. Det ble lagt frem et gavebrev fra 2001 hvor 500.000 kroner ble omtalt som forskudd på arv, men det fantes ingen dokumentasjon på at dette faktisk ble gjennomført. Retten la derfor til grunn at det ikke var tilstrekkelig sannsynliggjort at avkorting var i samsvar med F’s forutsetninger.
Som følge av dette konkluderte lagmannsretten med at det ikke var grunnlag for avkorting av arven.
Lagmannsrettens dom – anken fører ikke frem
Lagmannsretten fastslo at testamentet var ugyldig på grunn av manglende signatur og vitner, og at nødtestamentets vilkår ikke var oppfylt. Videre konkluderte retten med at det ikke var grunnlag for avkorting av arv. På denne bakgrunn ble A’s anke ikke tatt til følge.
Har du spørsmål om arveforskudd eller testament?
Arverettslige spørsmål kan være komplekse og føre til store konsekvenser for arvingene. Dersom du har spørsmål om testament, avkorting av arv eller andre arverettslige problemstillinger, anbefaler vi at du søker juridisk bistand tidlig i prosessen for å sikre dine, og dine arvingers interesser.
Kontakt oss på post@aladvokat.no eller benytt kontaktskjemaet under for en uforpliktende samtale med en av våre dyktige advokater.
Har du en sak?
Ta kontakt med oss for en uforpliktende førstevurdering
