Giftpilleklausul i testament ble kjent ugyldig

Hva skjedde?

Et ektepar hadde tre barn. Da moren døde, satt faren i uskifte. Boet besto i hovedsak av tre eiendommer: to eneboliger og en gammel fjellgård som hadde vært i farens familie i generasjoner. Det hadde lenge vært forventet at hvert barn skulle få én eiendom hver, og at sønnen skulle overta gården. Han hadde allerede eid en liten andel av gården i mange år.

Faren opprettet testamentet som 90-åring, etter en prosess på over to år. Han ville at barna skulle arve like mye, og satte selv en verdi på hver eiendom. Gården satte han til 11,5 millioner kroner. To takstmenn hadde vurdert den til mellom 3 og 4,5 millioner. Huset en av døtrene skulle få, ble satt til 13,5 millioner, mens retten mente at det var verdt en god del mer.

I testamentet sto det også at barnet som bestred testamentet eller verdiene, bare skulle få minstearven etter faren. Eiendommen vedkommende var tildelt, skulle i stedet deles mellom de andre. Slike klausuler kalles ofte giftpilleklausuler.

Sønnen og den andre datteren fikk først se testamentet etter at det var signert. Etter farens død ble det åpnet offentlig skifte. Sønnen mente at testamentet var ugyldig, og subsidiært at giftpilleklausulen måtte settes til side. Tingretten ga ham ikke medhold, men han anket.

Var testamentet blitt til ved utilbørlig påvirkning?

Et testament er ugyldig hvis det er fremkalt ved «utilbørlig påvirkning», for eksempel ved misbruk av testators svakhet eller avhengighet, jf. arveloven § 45. Terskelen er høy. Råd, overtalelse og mas er som regel lov. Det som rammes, er systematisk press fra noen som utnytter en dominerende stilling overfor testator.

Datteren måtte bevise at det ikke skjedde

Vanligvis er det den som påstår at testamentet er ugyldig, som må bevise det. Her snudde lagmannsretten bevisbyrden. Datteren som kom best ut av testamentet, er selv advokat. En advokatfullmektig i hennes eget firma laget det første utkastet. Det var hun, ikke faren, som hadde all e-postkontakt med de eksterne advokatene, og hun bestilte takst på gården uten å si fra til søsknene.

Retten mente at hun burde ha holdt seg unna og latt nøytrale personer bistå faren. Hun hadde også hatt farens telefoner og datamaskiner etter dødsfallet og var nærmest til å sikre bevisene. Derfor måtte hun bære risikoen for tvil.

Flertallet: faren bestemte selv

Lagmannsretten delte seg. Flertallet kritiserte datterens rolle, men mente at påvirkningen ikke var utilbørlig. Faren var fysisk svekket og ofte på sykehus, men kognitivt klar. Alle vitnene beskrev ham som sta og egenrådig. Han hadde lenge ment at gården var verdt mye, og han visste at takstene var lavere. Han holdt også fast på testamentet etter et møte der alle barna fikk si sin mening.

Mindretallet: testamentet var ugyldig

En av dommerne mente at testamentet var ugyldig. Hun la vekt på at datteren hadde en dominerende rolle i farens juridiske spørsmål, og at testamentet skjøvt fordelte verdiene i hennes favør. Verdien på gården ble endret flere ganger mens faren lå på sykehus, og den endelige verdien ble satt dagen etter at han hadde ligget på intensiven. Flertallets syn ble likevel stående, og testamentet var derfor gyldig.

Hvorfor var giftpilleklausulen ugyldig?

Her var hele lagmannsretten enig. Et testament kan settes til side hvis det strider mot lov eller ærbarhet. Regelen er ikke skrevet inn i arveloven, men bygger på et gammelt prinsipp fra Christian Vs Norske Lov. Terskelen er svært høy. Et testament kan godt være urimelig, og barna har ikke krav på å bli behandlet likt.

Retten understreket også at en giftpilleklausul i noen tilfeller kan ha et legitimt formål. Problemet i denne saken var hva klausulen skulle beskytte.

Faren kunne bare bestemme over sin egen halvdel

Den som sitter i uskifte, kan bare testamentere over den delen av boet som tilsvarer arven etter seg selv, jf. arveloven § 22 annet ledd. Den andre halvdelen er arven etter den som døde først. Den skal fordeles etter loven, og lengstlevende kan ikke sette vilkår for den. Faren var gjort oppmerksom på dette av advokatene.

Likevel fastsatte han verdien på alle eiendommene og fordelte hele boet. Fordi gården var satt alt for høyt og et av husene for lavt, ville sønnen i praksis få mindre enn han hadde krav på etter moren. I tillegg måtte han betale 820 000 kroner til den ene søsteren.

Klausulen tvang fram et lovstridig oppgjør

Datteren mente at faren uansett kunne ha satt barnas arv ned til minstearven, og da måtte han også kunne sette vilkår for å arve mer. Retten var ikke enig. Det avgjørende var hva faren faktisk hadde bestemt, ikke hva han kunne ha gjort.

Klausulen ga sønnen to valg. Han kunne godta et oppgjør som krenket hans lovbestemte arv etter moren. Eller han kunne protestere og miste det meste av arven etter faren. Lagmannsretten mente at dette klart strider mot den alminnelige rettsfølelsen. Klausulen var et misbruk av retten til å begrense arven til pliktdelen. Retten fant også støtte i dansk juridisk teori, der lignende klausuler regnes som ugyldige.

Heller ikke resten av klausulen holdt

Den som protesterte, skulle også miste eiendommen sin. Det ville tvinge barna til å ta arven etter moren i penger, noe faren ikke hadde lov til å bestemme. Klausulen ville dessuten ta fra sønnen hans egen andel av gården og søsteren et hus hun allerede eide. Retten mente at også dette strøk mot rettsfølelsen, og satte hele klausulen til side.

Sønnen fikk overta gården

Testamentet sa ikke direkte at sønnen skulle ha gården, slik det gjorde for de to husene. Datteren hadde sagt at hun kunne kreve gården selv, fordi begge søsknene hadde bestridt testamentet.

Lagmannsretten kom til at testamentet klart ga sønnen rett til å overta gården. Når hver av de to døtrene skulle ha et hus, og verdiene var satt opp med sønnen som eier av gården, var det den naturlige forståelsen. Vitner fra begge sider bekreftet også at faren alltid hadde ment at sønnen skulle overta. Retten trengte derfor ikke vurdere om sønnen hadde rett til gården etter arveloven § 104.

Sakskostnader

Sønnen tapte på spørsmålet om utilbørlig påvirkning, men vant fram med kravene om klausulen og gården. Et flertall av dommerne mente at han likevel hadde vunnet saken i det vesentlige. Det var giftpilleklausulen som var kjernen i konflikten, og den var hovedgrunnen til at han angrep testamentet.

Datteren hadde fremmet forlikstilbud, men de gjaldt ikke klausulen og var vanskelige å sammenligne med resultatet. Hun må derfor dekke sønnens sakskostnader for begge instanser, til sammen rundt 2 millioner kroner.

Hva betyr dommen for deg?

En giftpilleklausul gjør det risikabelt å protestere mot et testament. Dommen viser at en slik klausul ikke alltid står seg. Brukes den til å presse arvingene til å godta noe som er i strid med loven, kan den bli satt til side. Det gjelder særlig når den som sitter i uskifte, prøver å bestemme over arven etter den som døde først.

Dommen viser også at en arving som selv er tett på arbeidet med testamentet, kan få bevisbyrden mot seg. Skal du hjelpe en forelder med testamentet og selv arve, bør du holde avstand og sørge for at forelderen får uavhengige råd.

Samtidig er terskelen for å sette et testament til side høy, og hver sak vurderes konkret. Det gjelder også frister for å bestride et testament. Har du fått et testament du mener er urimelig eller ulovlig, bør du derfor få det vurdert tidlig.

Trenger du hjelp med arv eller skifte?

Vi bistår arvinger i tvister om testament og skifte over hele landet. Ta kontakt med oss for en vurdering av saken din.