Gjeld i arveoppgjøret – dom fra lagmannsretten

Om saken

I dommen LG-2023-105194 fra Gulating Lagmannsrett var spørsmålet om et privat lån skal anses som en økonomisk fordel som må likestilles med annen utbetaling av arv.

C gikk bort i 2018. Livsarvingene etter han, B (saksøkte) og A (saksøker), er uenige om hvordan lånet på 1 072 744 kroner, skal behandles på skiftet. Lånet var sikret med pant i boligen og ble innfridd ved salget av eiendommen.

Partenes anførsler

A hevder at nedbetalingen av lånet ga B en urettmessig økonomisk fordel som må likestilles med utbetaling av arv, og krever tilbakebetaling.

B mener lånet ble brukt til å etablere en leilighet i huset, med foreldrenes og søsknenes samtykke, og at verdien av dette tilfalt dødsboet.

Vurderingen

I utgangspunktet omfatter et dødsbo alle rettigheter og forpliktelser som arvelateren etterlot seg ved dødsfallet. Dersom forpliktelser påhviler andre, vil de ikke inngå i dødsboet.

Gulating lagmannsrett la til grunn at lånet i hovedsak ble brukt til oppgradering av huset, som økte verdien av boet. Det ble vurdert som usannsynlig at foreldrene ville ha stilt økonomisk sikkerhet for lånet uten dette formålet. Selv om dokumentasjon på kostnadene manglet, bekreftet vitneforklaringer at omfattende arbeider ble utført. Retten fant det rimelig at boet, som ble beriket av investeringen, skulle motregne lånet.

Det ville fremstå som urimelig om saksøkte skulle fortsette å hefte for et lån, som i stor grad har tilført dødsboet verdier. Dette da hun i den nevnte leiligheten ikke har noen eierrettigheter.

Anken førte ikke frem fordi lagmannsretten anså at lånet i hovedsak ble brukt til å berike boet, og at B ikke skulle bære ansvaret for dette alene. Dommen stadfestet tingrettens resultat, hvor B ikke ble pålagt å betale det omstridte beløpet.

Har du en lignende sak – eller spørsmål om arveoppgjør? Ta kontakt med våre dyktige advokater!