Lån eller skjult forskudd på arv? Lagmannsretten tok stilling i arveoppgjør mellom søsken
Etter at C døde i 2018, oppsto det uenighet mellom livsarvingene – A (saksøker) og B (saksøkt) – om hvordan et lån på 1 072 744 kroner skulle håndteres i skiftet etter dødsfallet til en forelder. Lånet, som var sikret med pant i familiens bolig, ble innfridd ved salg av eiendommen.
Gulating lagmannsrett avgjorde at et lån fra avdøde foreldre til en av arvingene ikke utgjorde en økonomisk fordel som måtte tilbakeføres i arveoppgjøret. Anken førte dermed ikke frem, og tingrettens dom ble stående: Arvingen slapp å tilbakebetale det omstridte millionbeløpet.
Et tilbakevendende tema i arverettslige tvister er om et tidligere privat lån skal likestilles med forskudd på arv. Dersom én arving har fått økonomisk støtte fra foreldrene – og denne støtten ikke er gjort opp – kan de andre arvingene kreve at dette skal kompenseres i skiftet.
Det avgjørende blir da:
-
Var dette et reelt lån med tilbakebetalingsplikt?
-
Var det en gave eller et forskudd på arv?
-
Har lånet gitt mottakeren en fordel – eller har det faktisk styrket verdien av dødsboet?
Et klassisk eksempel er når en arving tar opp lån – med foreldrenes hjelp – for å pusse opp eller bygge ut en eiendom foreldrene eier. Dersom investeringen har ført til en verdiøkning på eiendommen, kan det argumenteres for at lånet i realiteten beriket boet – ikke den enkelte arvingen.
I slike tilfeller vil det kunne fremstå som urimelig å kreve at arvingen alene skal hefte for lånet, dersom boet har nytt godt av investeringen og vedkommende ikke har fått noen varig eiendomsrett.
A: – B fikk en urettmessig fordel
A mente at tilbakebetalingen av lånet ga B en økonomisk fordel som måtte likestilles med et forskudd på arv. Han hevdet at B burde tilbakebetale beløpet til dødsboet for å sikre en rettferdig fordeling mellom arvingene.
B: – Lånet var en investering i huset – ikke min personlige gevinst
B på sin side argumenterte for at lånet ble brukt til å etablere en egen leilighet i huset, i forståelse med foreldrene og søsknene. Hun hadde aldri eid denne delen av boligen, og mente at verdien tilfalt dødsboet som helhet.
Lagmannsrettens vurdering: Økt verdi i boet – ikke urimelig fordel
Retten la til grunn at lånet i hovedsak ble brukt til å oppgradere eiendommen, noe som økte verdien for dødsboet. Det ble ansett som lite sannsynlig at foreldrene ville ha stilt sikkerhet for lånet dersom det ikke var ment å være en investering i familiens felles eiendom. Selv om kvitteringer og konkret dokumentasjon på arbeidene manglet, støttet vitneforklaringer at det ble gjort omfattende oppgraderinger.
Lagmannsretten konkluderte med at det ville være urimelig å pålegge B å bære ansvaret for lånet alene, spesielt ettersom hun ikke hadde noen eiendomsrett til leiligheten og dødsboet hadde høstet verdien av investeringen.
Utfallet: Ingen tilbakebetaling – B frifunnet
Anken førte ikke frem. Lagmannsretten kom, i likhet med tingretten, til at lånet ikke skulle tilbakeføres, og B ble ikke pålagt å betale tilbake millionbeløpet.
Har du spørsmål om arv, forskudd på arv eller arvefordeling?
Vi hjelper deg med å finne ut hva som er rett og rimelig. Våre advokater har bred erfaring med arveoppgjør og skiftetvister – ta kontakt for en uforpliktende vurdering av din sak!
Har du en sak?
Ta kontakt med oss for en uforpliktende førstevurdering
