Kommunen felte trær uten samtykke fra grunneier – Kommunen måtte betale erstatning for trevirket.

Faktum kort fortalt

Kommunen varslet grunneierne i området om vegetasjonsrydding langs kommunale veier, som en følge av å ha mottatt bekymringsmeldinger rundt sikt på noen av strekningene i området.
Grunneier gir dermed klar beskjed til kommunen at dem fint kan rydde lauvkratt langs hans eiendommer, men at «ingenting skulle røres» utover dette – og at verken gjerde eller grantrærne på eiendommene hans skulle tas.

Året etter ankommer entreprenør til området, som var innleid av kommunen til å gjennomføre vegetasjonsryddingen. Ryddingen ble iverksatt uten videre varsel, som gjorde at grunneier tok en telefon til kommunens driftsleder, hvor driftsleder mente at grunneier hadde gitt kommunen tillatelse til å «ta alt sammen» – Noe grunneier er helt uenig i.

Kommunen sendte ikke e-post eller annen skriftlig bekreftelse av hva som var avtalt, og mangler dermed bevis på at det er gitt et slikt samtykke til å «ta alt sammen».

Utfallet: Trærne ble felt og gjerdet ble revet

Kommunen mente å ha fått klarsignal, og ryddingen ble satt i gang: Gjerdet som har stått på eiendommen til grunneier i om lag 20 år ble revet, og det samme skjedde med flere grantrærne langs veien.
Grantrærne ble lagt over på naboeiendommen, fordi oppfatningen til kommunen var at grunneier ikke skulle ta hånd om trevirket selv. Grunneier derimot mener at dette kun gjaldt lauvkratt.

Grunneier forsøkte å inngå et forlik med kommunen etter fellingen, men uten hell. Saken ble dermed klaget inn til forliksrådet, men endte til slutt opp i tingretten.

Tingretten: Kommunen burde dokumentert tidligere korrespondanse

I Tingretten kom dommeren frem til at kommunen visste at grunneier tidligere hadde vært tydelig imot trefellingen, og derfor hadde en «særlig oppfordring» til å dokumentere hva som var avtalt mellom partene – for eksempel med en e-post eller lignende, før tiltak som berører annen manns eiendom settes i gang.

Retten konkluderte også at kommunen som er profesjonell part, burde sikret seg «notoritet» (bevis) rundt det samtykke dem mener å ha fått. Retten la dermed til grunn at grunneier ikke samtykket til hugging av grantrær eller rivning av gjerde.

Resultatet i saken: Kommunen må betale grunneier et vederlag for tømmer

Grunneier krevde i utgangspunktet erstatning for gjenplantning for de felte trærne og det ødelagte gjerde.

Til tross for kommunens ulovlige hogst, kom retten likevel frem til at kommunen uansett kunne oppnådd samme resultat lovlig, ved å gi påbud om felling med frist etter veglova i denne aktuelle saken.

Grunneier ble likevel tilkjent vederlag begrenset til tømmerverdi for de felte trærne, da disse uansett måtte felles for å ivareta sikkerheten langs veien.

Grunneier skal bestandig godtgjøres for de ulemper som kommunen påfører han, til tross for kommunens rett og plikt til å vedlikeholde veien.

Har du en lignende sak?

I saker som gjelder ulovlig inngrep på eiendom, kan den økonomiske verdien variere. Selv om enkelte saker gjelder mindre beløp, er det prinsipielle ofte av stor betydning – både for den enkelte grunneier og for rettsavklaringen generelt. Ved større inngrep, som omfattende trefelling, terrenginngrep eller skade på eiendom, vil erstatningspotensialet kunne være betydelig høyere.

En skadevolder vil ofte oppleve å stå ovenfor er kommunen eller andre profesjonelle hogstfirmaer/entreprenører, ikke bare ordinære privatpersoner. Selv en kommune kan bli erstatningspliktig.

Ønsker du en vurdering av din sak og hvilket erstatningskrav som kan være aktuelt, kan du ta kontakt for en uforpliktende førstevurdering.

Kontakt vår tre-advokat, Martin Arntzen Olufsen for en hyggelig prat.