Skjevdeling av midler ved ekteskapets opphør
Lagmannsretten har i en rekke saker tatt stilling til om skjevdeling kan finne sted ved ekteskapets opphør. I LG-2021-96190 tok retten stilling til om en bolig, som var ervervet før ekteskapet ble inngått, var i den ene ektefellens eneeie eller om det var sameie mellom ektefellene.
Det ble av lagmannsretten lagt til grunn at partene i saken var samboere da den ene ektefellen gikk til innkjøp av boligen. De giftet seg senere i 2014. Tvisten knyttet seg til at erververen av boligen hevdet at hun eide boligen alene, og at hun av den grunn kunne skjevdele boligens verdi.
Hva er skjevdeling og hva kan skjevdeles?
Reglene om skjevdeling fremgår av ekteskapsloven § 59. Her følger det av første ledd at verdier som «klart kan føres tilbake til midler som en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått (…) kan kreves holdt utenfor delingen».
Utgangspunktet er følgelig at hver eier sitt ved inngåelse av et ekteskap eller samboerskap. Dersom det skal oppstå sameie må det «foreligge avtale eller et annet rettsstiftende dokument», jf. Rt.1984 s.497.
For at sameie kan være stiftet ved «annet rettsstiftende dokument», legges det vekt på direkte og indirekte bidrag til ervervet. Herunder evt. felleskap som har vært rundt planlegging, anskaffelse og bruk av eiendelen. Om det foreligger sameie, må følgelig bero på en konkret samlet vurdering.
Konkret i saken
Ved vurderingen av om det her var oppstått sameie og om skjevdeling av den grunn ikke kunne finne sted, la retten mindre vekt på det faktum at det kun var den ene parten som sto oppført som eier. Enighet om anskaffelse, finansiering og felleskapet rundt prosjektet var momenter som i større grad ble vektlagt ved vurderingen av om eiendommen var sameie.
At den ene parten ikke hadde informert den andre om kjøpet før det ble gjennomført, kunne ikke være avgjørende for om det var tale om et felles prosjekt. I denne konkrete saken var snakk om kjøp av den annen parts barndomshjem.
Begge parter hadde videre bidratt til betaling av avdrag, renter og kommunale avgifter på boliglånet, noe som kunne tilsi at det var et felles prosjekt.
At begge parter bidro til innkjøp av dagligvarer, betaling av løpende utgifter og oppdro barna, tilsa at det hele måtte være et felles prosjekt med henblikk på fremtiden.
Konklusjon
Lagmannsretten konkluderte i saken med at det ikke kunne kreves skjevdeling da ektefellene måtte anses å eie boligen i sameie.
Ta kontakt
Står du overfor en lignende sak eller har spørsmål i tilknytning til skjevdeling? Ta gjerne kontakt med oss på post@aladvokat.no, eller benytt vårt kontaktskjema.