Ifølge norsk lov har ektefeller felleseie med mindre det er inngått en ektepakt som fastsetter noe annet
Felleseie betyr at hver ektefelle eier halvparten av verdiene som er bygget opp i ekteskapet, uavhengig av hvem de formelt tilhører. Ved en ektefelles død må den gjenlevende avgjøre om dødsboet skal skiftes, eller om vedkommende ønsker å sitte i uskifte.
Hva innebærer skifte av dødsbo?
Å skifte dødsboet betyr at arven etter avdøde skal fordeles. Når en ektefelle går bort, gjennomføres et skifte som i praksis fungerer som en økonomisk fordeling mellom gjenlevende og avdøde ektefelle. For å gjennomføre et skifte må man ha oversikt over begge ektefellenes eiendeler, der utgangspunktet er en lik fordeling av formuen. Det finnes likevel unntak fra denne regelen om felleseie, inkludert skjevdeling etter ekteskapsloven § 59 (lovdata.no), som gir rett til å holde tilbake verdier som en ektefelle hadde før ekteskapet eller har mottatt som arv eller gave fra andre enn ektefellen. Skifte kan være komplekst, og det er ofte hensiktsmessig å få juridisk bistand i prosessen.
I tiden mellom dødsfallet og arveoppgjøret kan ulike kostnader belaste dødsboet, og disse må også hensyntas. Når formuen er fordelt og kostnader trukket fra, beregnes arven som skal utbetales til arvingene i henhold til arveloven eller eventuelt testamentet etter avdøde.
Hva betyr uskifte?
Dersom den gjenlevende ektefellen velger å sitte i uskifte, utsettes arveoppgjøret etter den avdøde. I stedet for å dele ut arv, blir boet stående som et uskiftebo, som i hovedsak består av begge ektefellers samlede eiendeler (med visse unntak). Den gjenlevende kan velge uskifte overfor felles barn uten samtykke, mens særkullsbarn kan kreve sin arv umiddelbart.
Som hovedregel står gjenlevende ektefelle fritt til å disponere uskifteboet, men det finnes begrensninger, blant annet når det gjelder store gaver, forskudd på arv og sløsing av formuen.
Hva bør man velge, skifte eller uskifte?
Valget om å skifte eller sitte i uskifte er individuelt og bør baseres på den enkeltes situasjon. Ofte velger eldre ektefeller med felles barn å sitte i uskifte til de selv går bort. Uskifte kan bare benyttes overfor felles barn, da særkullsbarn har rett til sin arv. Med god planlegging kan man likevel sikre at alle parter ivaretas.
En ulempe med å sitte i uskifte kan oppstå hvis den gjenlevende opparbeider seg betydelige verdier mens de sitter i uskifte. Alt den gjenlevende opparbeider i uskifteperioden tilfaller uskifteboet. For unge gjenlevende ektefeller kan dette bli særlig utfordrende, da det de bygger opp senere i livet blir en del av uskifteboet.
Mange unge velger uskifte fordi de ikke har midler til å betale ut arven til barna. Dette kan tilpasses gjennom testament eller ektepakt. Dersom den gjenlevende senere ønsker å gifte seg eller få en ny samboer, kan arvingene kreve skifte av uskifteboet, der halvparten utgjør dødsboet etter den avdøde. Skifte etter mange år kan derfor bli kostbart for unge ektefeller i uskifte.
På generelt grunnlag kan unge voksne ha fordel av å gjennomføre skifte dersom de har muligheten til det.