Har noen i familien mottatt store verdier fra dine foreldre før de gikk bort, eller har det vært betydelige gaver til personer utenfor familien?
Slike overføringer kan bryte med arveloven og være ulovlige. Ved kjennskap til slike transaksjoner kan du iverksette juridiske tiltak, men det er viktig å reagere raskt når du blir oppmerksom på saken.
To viktige paragrafer i arveloven regulerer om en gave bryter arvereglene. Hvis det er brudd på disse, kan gaven bli kjent ugyldig og kreves tilbakeført til boet. Dette omtales som omstøtelse.
Når er det brudd på arveloven? Forskudd på arv og uskifte
Uskiftebo og gavebegrensninger
Hvis en av foreldrene dine sitter i uskifte, er det klare begrensninger på hvilke gaver de kan gi. Under arveloven fra 1972 var det et totalforbud mot å gi bort fast eiendom, men med arveloven av 2021 er vurderingen nå basert på om gaven «står i misforhold til formuen i uskifteboet» (arveloven § 23).
En dom fra Høyesterett i 2022 (HR-2022-02157-A) klargjør at gaver som utgjør mellom 10–30 % av uskifteformuen ofte vurderes i retten. Gaver som utgjør rundt 30 % anses nærmest alltid som ulovlige, mens gaver rundt 10 % ofte aksepteres. For gaver mellom 10–30 % er det nødvendig med en grundig vurdering, basert på verdien ved gavetidspunktet og om giveren har gitt flere gaver til samme person. Andre forhold, som verdien av uskifteboet og eventuelle tidligere utdelinger til arvinger, tas også i betraktning. Hvis gaven anses som misbruk av råderetten, kan den bli kjent ugyldig.
Livsdisposisjon vs. dødsdisposisjon – en viktig forskjell
En livsdisposisjon er en gave gitt mens man lever, mens en dødsdisposisjon er en gave som ikke er ment å ha virkning før giverens død. Denne forskjellen er viktig fordi dødsdisposisjoner faller inn under arvelovens bestemmelser. Mens man lever og ikke sitter i uskifte, kan man disponere fritt over eiendelene sine. Ved dødsfall blir imidlertid eiendelene underlagt arveloven, og grensen mellom livs- og dødsdisposisjoner kan få stor betydning.
Denne grensedragningen kan bli aktuell ved arveoppgjør, spesielt dersom arvelater har gitt store verdier til en arving eller utenforstående kort tid før dødsfallet. Vurderingen av om en gave skal regnes som en dødsdisposisjon er grundig omtalt i rettspraksis.
En viktig Høyesterettsdom fra 2017 (HR-2017-00716-A) omhandler en far med uhelbredelig kreft som solgte familiegården til sin yngste sønn til under markedspris. Selv om tidsintervallet mellom transaksjonen og dødsfallet kan spille inn, er det den faktiske hensikten bak overdragelsen som er avgjørende. Disposisjoner uten reell hensikt, gjennomført pro forma, vil typisk regnes som dødsdisposisjoner.
I denne og i en nyere dom fra Gulating lagmannsrett (LG-2022-077254) ble eiendomsoverføringene vurdert som gyldige livsdisposisjoner. I begge saker ble korrekte juridiske dokumenter brukt for å sikre reell eiendomsoverføring, samtidig som giveren ble sikret en verdig alderdom med bostedsrett.
Les mer om forskudd på arv og gavebrev her –>
Juridisk bistand ved mistenkelige overføringer
Hvert tilfelle er unikt og krever en konkret juridisk vurdering. Om du har mistanke om at en verdioverføring kan ha brutt arveloven, er det viktig å kontakte en advokat snarest mulig. Arveloven har korte frister, og det er avgjørende å handle raskt for å ikke miste et eventuelt krav.