Av senioradvokat Emil August Fjellvang | Sist oppdatert august 2026

Saken kort fortalt: Mangelfull flislegging i tre boliger

En privat boligeier inngikk i 2021 avtale med et håndverksselskap om blant annet flislegging av bad, vaskerom og gang. Et eiendomsselskap inngikk samme år avtale om tilsvarende arbeider i to andre boliger.

Etter at arbeidene var ferdige, ble det avdekket manglende fall til sluk og omfattende forekomst av løse fliser og såkalt bom. Undersøkelser viste at flislimet var påført punktvis. Produktbladet krevde tannsparkling, slik at limet skulle fordeles jevnt over hele limflaten.

Håndverksselskapet ble først dømt til å betale erstatning for utbedringskostnadene. Kort tid senere gikk selskapet konkurs. Bobehandlingen ble innstilt uten dekning til kreditorene. Boligeieren og eiendomsselskapet rettet derfor nye krav mot personen som hadde vært selskapets styreleder, daglige leder og eneaksjonær.

Tingretten ga ikke kravshaverne medhold fullt ut. Lagmannsretten kom til motsatt resultat og dømte den tidligere lederen til å betale kr 793 750 kroner til boligeieren og kr 1 212 500 kroner til eiendomsselskapet, i tillegg til sakskostnader.

Hvorfor var flisarbeidet mangelfullt?

Lagmannsretten la til grunn at punktlimingen var årsaken til at flisene løsnet, og at arbeidene måtte gjøres på nytt. De sakkyndige rapportene beskrev påføringsteknikken som amatørmessig og i strid med bransjestandard og limprodusentens anvisninger.

Retten avviste at kundene hadde avtalt punktliming. Det hadde formodningen mot seg at de ønsket en metode som mest sannsynlig ville føre til at flisene løsnet etter kort tid. Selv om metoden hadde vært avtalt, ville håndverksselskapet uansett hatt plikt til å fraråde den.

At det forelå mangler ved arbeidene, var likevel ikke nok til å holde lederen personlig ansvarlig. Lagmannsretten måtte i tillegg vurdere om lederen selv hadde opptrådt uaktsomt i rollen som styreleder og daglig leder.

Kan styreleder eller daglig leder bli ansvarlig for selskapets gjeld?

Et aksjeselskap er et eget rettssubjekt. Aksjonærer, styremedlemmer og daglig leder hefter som hovedregel ikke personlig for selskapets kontraktsforpliktelser. Det gjelder også når selskapet går konkurs og kundene ikke får dekning for kravene sine.

Aksjeloven § 17-1 åpner likevel for personlig erstatningsansvar når blant annet et styremedlem eller en daglig leder forsettlig eller uaktsomt har voldt skade i den aktuelle rollen. For en kunde eller kreditor kreves det noe spesielt for å skjære gjennom ansvarsbegrensningen.

Det må derfor skilles mellom selskapets kontraktsbrudd og lederens eget ansvar. At et selskap har levert mangelfullt arbeid, betyr ikke automatisk at styreleder eller daglig leder må betale. Kunden må påvise et selvstendig pliktbrudd hos personen, at pliktbruddet var forsettlig eller uaktsomt og at det førte til det økonomiske tapet.

Manglende kontroll med fagkompetansen

I saken var innleie av arbeidere var overlatt til en arbeidsleder. Styrelederen og den daglige lederen kontrollerte ikke selv om de innleide hadde nødvendige kvalifikasjoner. Det var heller ikke fastsatt klare krav til hvilken kompetanse de skulle ha eller hvilken opplæring som måtte gis.

Lagmannsretten mente det var uforsvarlig å overlate innleien til arbeidslederen uten slike retningslinjer og kontroller. At oppgaver delegeres, fritar ikke styret eller daglig leder fra ansvaret for at virksomheten har forsvarlige systemer.

Uklare ansvarsforhold og manglende internkontroll

Arbeidsdelingen mellom lederen og arbeidslederen var ikke nærmere dokumentert eller regulert. De fleste spørsmål i den daglige driften ble løst ut fra praktiske vurderinger i den enkelte situasjonen. Det skapte risiko for at ingen tok et klart ansvar for kvalitetssikringen.

Det var heller ikke etablert betryggende rutiner for å kontrollere at arbeidene var kontraktsmessige og oppfylte offentligrettslige krav. Enkelte bilder var tatt underveis, men det forelå ikke løpende og systematisk dokumentasjon som gjorde en reell etterkontroll mulig.

Retten aksepterte at en liten håndverksbedrift kan drives enklere enn et stort entreprenørselskap, men påpekte samtidig at virksomheten var så liten at lederen måtte forventes å ha oversikt over oppdragene og følge hvert prosjekt tettere.

Utilstrekkelig planlegging og oppfølging av arbeidene

Lederen var i liten grad involvert i planleggingen av hvordan oppdragene skulle gjennomføres. Produktbladet for flislimet var ikke innhentet og gjort kjent for dem som utførte arbeidet.

Arbeidslederen hadde lang erfaring med flislegging, men forklarte at han ikke kjente til produktbladet og at han i en del tilfeller foretrakk punktliming. Etter mange års samarbeid burde lederen ha forstått at det var risiko for at denne metoden ville bli brukt. Han hadde derfor en særlig grunn til å kontrollere at flisene ble limt i samsvar med produktanvisningen.

Lagmannsretten kom samlet til at pliktene som styreleder og daglig leder var brutt. Unnlatelsene ble ansett som uaktsomme.

Ville bedre kontroll ha forhindret skaden?

For personlig erstatningsansvar må det også være årsakssammenheng mellom ledelsessvikten og kundenes tap. Lagmannsretten mente at feilene mest sannsynlig ville vært unngått dersom prosjektene var blitt fulgt opp bedre.

Den sakkyndige beskrev påføringsteknikken som amatørmessig og med alvorlige avvik. Retten mente det ikke var særlig tvilsomt at feilen ville blitt oppdaget dersom selskapet hadde hatt fungerende rutiner for kontroll.

De sakkyndige utbedringskalkylene ble lagt til grunn. Lederen hevdet blant annet at enkelte fliser kunne gjenbrukes, men la ikke frem bevis som viste at beregningene inneholdt unødvendige eller overdrevne poster. Retten antok dessuten at forsøk på å løsne og gjenbruke flisene ville være så tidkrevende at en mulig materialbesparelse kunne bli spist opp av arbeidskostnadene.

Snakk med en advokat med erfaring fra bolig- og entreprisetvister

Dommen viser at konkurs ikke alltid er slutten på et mangelskrav. Hvis selskapet ikke kan betale, bør det undersøkes om kravet kan rettes mot en garantist, et forsikringsselskap, andre ansvarlige foretak eller i særlige tilfeller selskapets ledelse.

Personlig styreansvar er likevel et bevismessig krevende spor. Det er ikke nok å vise til at entreprenøren har gjort en feil, at arbeidet har mangler eller at selskapet er konkurs. Det må føres bevis for hvordan virksomheten var organisert, hvilke rutiner som manglet, hvem som hadde ansvar og hvordan ledelsessvikten førte til mangelen.

Har du oppdaget feil eller mangler ved boligen, men entreprenøren eller håndverksselskapet har gått konkurs? Ta kontakt med oss for en uforpliktende vurdering av saken din. Vi bistår privatpersoner i hele landet med tvister etter boligkjøp, oppføring av nybygg og håndverkertjenester.