Delte ut arven uten enighet – slik fikk våre klienter offentlig skifte
Har andre arvinger delt ut arven før dere var enige om fordelingen? Eller hevder de at det er for sent å kreve offentlig skifte fordi de allerede har gjort opp boet?
Et privat skifte er ikke ferdig bare fordi noen har betalt ut pengene. Så lenge arvingene ikke er enige om oppgjøret og ikke har tatt de nødvendige beslutningene, kan en arving fortsatt kreve offentlig skifte.
Vår advokat Georg Pedersen bisto tre mindreårige arvinger som opplevde at andre fordelte boet over hodet på dem. Lagmannsretten ga dem medhold i at boet skal gjennom et offentlig skifte.
Saken kort fortalt
Arvingene hadde overtatt et dødsbo til privat skifte, og en av dem sto for det praktiske arbeidet med oppgjøret. Blant arvingene var tre barn, som vergene deres representerte.
Flere av de andre arvingene mente at barna skulle få mindre arv på grunn av et tidligere pengeoppgjør knyttet til barnas bestefar. De ba vergene godta en avkortning, og opplyste at de ville regne manglende svar som en aksept.
Vergene svarte at de ikke kunne ta stilling til spørsmålet. En verge kan ikke gi fra seg arv på vegne av et barn uten samtykke fra Statsforvalteren. Statsforvalteren hadde dessuten bedt om at ingen fikk utbetalt noe før de hadde kontrollert oppgjøret.
Likevel delte de andre arvingene ut hele boet. Vergene krevde da offentlig skifte på vegne av barna, og tingretten ga dem medhold. De andre arvingene anket.
Hvorfor kunne barna fortsatt kreve offentlig skifte?
Motpartene mente det var for sent å kreve offentlig skifte. De hadde allerede fordelt alle verdiene, og etter deres syn eksisterte det ikke lenger noe dødsbo. De anførte også at barna ikke hadde krav på arv fordi foreldrene deres tidligere hadde gitt avkall, og at vergene hadde godtatt avkortningen ved å la være å protestere. Ingen av argumentene førte frem.
Lagmannsretten slo fast at barna er arvinger. Avkallet fra foreldrene gjaldt ikke for barna, som ikke selv var part i avtalen. Hvor mye barna skal arve, og om de skal få mindre, må tas opp under selve skiftet. Det er ikke et argument mot å åpne det.
Det avgjørende var om arvingene hadde tatt alle formelle beslutninger i boet. Det hadde de ikke. Ingen hadde inngått en avtale om avkortning, og Statsforvalteren hadde ikke gitt samtykke. Retten fant det også klart at vergene ikke hadde godtatt forslaget ved å tie. De hadde forklart hvorfor de ikke kunne ta stilling, og de manglet uansett myndighet til å gjøre det alene.
At motpartene allerede hadde betalt ut pengene, endret ikke dette. En arving kan ikke presse gjennom et oppgjør ved å dele ut boet før arvingene er enige.
Resultatet – offentlig skifte
Lagmannsretten forkastet anken enstemmig, og boet går nå til offentlig skifte. Der får spørsmålene om barnas arv en ordinær behandling. Motpartene må i tillegg dekke barnas sakskostnader for både tingretten og lagmannsretten.
Bør du ta kontakt med advokat?
Uenighet i et dødsbo kan raskt låse seg, særlig når én arving kontrollerer oppgjøret og de andre møter frister og påstander om at de har godtatt noe de aldri har sagt ja til. Mange tror det er for sent å gjøre noe når noen først har betalt ut pengene – men slik er det ikke nødvendigvis.
Vi bistår arvinger i alle faser av et skifte, enten det gjelder fordelingen av arven, tolkning av testament, krav om avkortning eller spørsmålet om offentlig skifte.
Ta kontakt for en uforpliktende vurdering. Jo tidligere du får hjelp, desto lettere er det å sikre dine rettigheter.
