Bilforhandlerens opplysningsplikt ved salg av bruktbil

Det rettslige grunnlaget – forbrukerkjøpsloven § 16

Når du kjøper bruktbil av en næringsdrivende forhandler, reguleres forholdet av forbrukerkjøpsloven. Loven slår fast at en bil har en mangel dersom forhandleren har latt være å gi opplysninger om forhold ved bilen som selgeren kjente til eller burde kjenne til, og som kjøperen hadde grunn til å regne med å få, dersom unnlatelsen kan antas å ha virket inn på kjøpet. Det er tilstrekkelig at forhandleren burde ha kjent til forholdet – det er altså ikke noe krav om at han faktisk visste om det.

Kjernen i opplysningsplikten er at en profesjonell aktør ikke passivt kan la være å fortelle om forhold av betydning ved bilen. En bilforhandler er ikke en privatperson som selger bilen sin for å kjøpe noe nytt. Han opptrer i næringsvirksomhet, han kjenner bransjen og han har undersøkelsesverktøy og tilgang til bilens historikk. Loven stiller dermed strengere krav til forhandleren enn til privatselgere.

Hva plikter bilforhandleren konkret å opplyse om?

Prinsippet om partenes lojalitetsplikt i kontraktsforhold ligger til grunn for reglene om opplysningsplikten. I forbrukerforhold er det spesielt viktig at den profesjonelle parten ikke holder tilbake informasjon om bilen. Retningslinjen bør være at det er bedre at selgeren gir for meget informasjon enn at det gis for lite. Selgeren bør gi all informasjon, og overlate til kjøperen å vurdere hva som er viktig for ham eller henne.

Vi vil nedenfor se på noen vanlige typetilfeller av hva en bilforhandler bør opplyse om.

Har en bilforhandler opplysningsplikt om tidligere skader?

Dersom bilen har vært involvert i en kollisjon, ulykke, eller på annen måte har fått skader av et visst omfang, plikter forhandleren å opplyse om dette uavhengig av om skadene er reparert og bilen fremstår som hel ved levering. Det avgjørende er ikke om reparasjonen er godt utført, men om kjøperen har fått mulighet til å ta stilling til bilens historikk og vurdere konsekvensene for fremtidig verdi og teknisk tilstand.

Mange forhandlere argumenterer med at skadene er «fagmessig reparert» og at bilen er i like god stand som om skaden aldri hadde skjedd. Det holder ikke. En bil med skadehistorikk har objektivt sett lavere markedsverdi. Kjøper har derfor krav på å få denne informasjonen slik at han kan ta en informert avgjørelse.

Ved vurderingen i ettertid av en kollisjonsskade vil det som regel være av stor betydning å få vite hvor meget det har kostet å reparere skaden. Reparasjonskostnaden indikerer i de aller fleste tilfellene hvor omfattende skaden har vært. Selv om dette forhold av og til ikke slår til, bør informasjonen som hovedregel gis. Da vil det være opp til kjøperen selv å vurdere om han eller hun ønsker å gå videre med kjøpet til tross for den fremlagte informasjon.

Ved tidligere skader på bilen må selgeren altså pålegges en omfattende opplysningsplikt. Her har forbrukeren grunn til å regne med å få opplysninger om alt annet enn rene bagatellforhold.

Rettspraksis har ved tilbakehold av opplysninger om en bils skadehistorikk ofte gitt kjøperen rett til å heve kjøpet.

Et tips kan være å sjekke bilens eierhistorikk på Statens vegvesen. Dersom et forsikringsselskap har stått som eier av bilen, er dette et varsel om at bilen har vært kondemnert. Om eieren etter forsikringsselskapet i tillegg er et verksted, bør alle varsellamper lyse.

Har en bilforhandler opplysningsplikt om feil ved bilens kilometerstand og brukshistorikk?

Manipulasjon av kilometertelleren er en alvorlig form for svindel som domstolene behandler strengt. Men opplysningsplikten går lenger enn dette. Forhandleren plikter også å opplyse om bilens faktiske bruksprofil der han kjenner til den. En bil som har vært brukt som taxi, leiebil, instruktørbil eller firmabil, har gjerne en annen slitasjeprofil enn det kilometerstanden alene gir uttrykk for. Dersom forhandleren vet om dette, og lar være å opplyse om det, vil det lett kunne anses som et brudd på opplysningsplikten.

Har en bilforhandler opplysningsplikt om tekniske feil og kjente mangler?

Kjente tekniske problemer, uavhengig av om de manifesterer seg synlig ved overlevering, skal opplyses om. Det gjelder feil i motor, girkasse, bremser, elektronikk, klimaanlegg og øvrige systemer. En forhandler som mottar en bil i innbytte og registrerer en feil i sin interne vurdering, men likevel selger bilen uten å opplyse om forholdet, vil normalt anses å ha brutt opplysningsplikten.

I dagens marked er det ofte slik at en bilforhandler kjøper bilen på auksjon av en profesjonell aktør. I slike tilfeller vil det som oftest bli utført en test av bilen hos NAF eller Viking før bilen selges på auksjon. Denne testrapporten har bilforhandleren tilgang til. Selv om vi ofte opplever at bilforhandleren unnlater å nevne noe om denne testen, har de selvsagt opplysningsplikt om feil som fremkommer i testen dersom det ikke gjelder rene bagatellforhold eller påregnelig slitasje.

Har en bilforhandler opplysningsplikt om høyt oljeforbruk?

Forhøyet oljeforbruk på en bil er relativt vanlig problem og undertegnede har selv behandlet om lag 40 saker med dette problemet. Flere biltyper, herunder Audi og VW, har hatt problemer med enkelte av motortypene de har produsert. Dette har ført til at oljeforbruket øker på et visst punkt.

Normalt sett skal en vanlig personbil bruke et sted mellom 0,3 – 0,5 liter olje per 1000/km. Merk at biler med stor motor og mange hestekrefter kan ha et høyere forbruk uten at det er å anse som unormalt. Som utgangspunkt har bilbransjen imidlertid utviklet en aksept for et forbruk på inntil 0,5 liter per 1000 kilometer. Når oljeforbruket overstiger denne grensen, kan problemene bli store og vil som oftest ende med at man må bytte motor.

Et slikt forhøyet oljeforbruk vil medføre følgeskader, herunder skade på katalysator, sotdannelse i motoren og feil i diesel-partikkelfilter. Dette vil igjen medføre driftsproblemer. Når oljeforbruket er for høyt, kan bilen også stryke en EU-kontroll ettersom oljeforbruket medfører forhøyet avgass utslipp.

Høyt oljeforbruk kan oppstå både på bensin- og diesel motorer, med ulik årsak.

At bilen bruker mer olje enn den skal, er ikke nødvendigvis noe som oppdages på en vanlig NAF-test og kan være vanskelig å oppdage uten at man har kjørt bilen en stund. Riktignok kan man gjerne se det på sortnivået i f.eks. partikkelfilteret, men som oftest vil dette være noe en bilforhandler ikke nødvendigvis har faktisk kunnskap om. Spørsmålet er om bilforhandleren likevel burde kjenne til forbruket. I praksis fra Forbrukerklageutvalget har dette spørsmålet blitt besvart bekreftende.

Eksempelvis fremgår det av et vedtak i Forbrukerklageutvalget at:

«Utvalget er videre av den oppfatning at innklagde, som profesjonell bilforhandler, «burde kjenne til» at bilen hadde høyt oljeforbruk».

Også i en annen sak fra Forbrukerklageutvalget heter det at:

«Slik saken er opplyst finner ikke utvalget holdepunkter for å legge til grunn at innklagde var kjent med bilens høye oljeforbruk. Utvalget er likevel av den oppfatning at dette er et forhold som innklagde «burde kjenne til». Utvalget finner at det må kunne forventes at en profesjonell bilforhandler kjenner til bilenes historikk og tilstand».

Har en bilforhandler opplysningsplikt om tuning, trimming eller annen modifisering av motor?

Mange biler som selges, er eller har vært modifisert i ulik grad eller på ulike måter. Det kan være tuning hvor man kobler seg på bilens ECU (bilens «hjerne») og øker effekten, eller det kan være tradisjonell trimming hvor man skifter ut komponenter i bilen, som f.eks. bilens eksosanlegg, kam, eller turbo. Det vanligste er det man kaller for tuning. Vår erfaring er at 90% av den tuningen som gjøres på en bilmotor i Norge er av dårlig kvalitet. Ofte koster det ikke mer enn 5000 til 10 000 kroner å få noen til å øke effekten på motoren. Til sammenligning kan det koste mange hundre tusen kroner å få det gjort skikkelig. Et eksempel kan være ABT som er en skikkelig aktør for Audi, de bruker månedsvis på å logge, analysere og fintune programvaren sin til akkurat den ene motortypen. Da sier det seg selv at kvaliteten på en tuning hvor et firma bare kobler opp datamaskinen sin i 20 minutter på bilen din, ikke er særlig god.

Om bilen er tunet er den i utgangspunktet ulovlig så lenge den ikke er godkjent av Statens vegvesen, noe få biler er. Når den ikke er godkjent, betyr det at bilen har mer hestekrefter enn det som er registret i bilens vognkort. Dette fører igjen til garantibortfall og at forsikringen din kan avkorte eventuelle skadeutbetalinger.

Tuning av motor er gjennomgående ansett som en mangel.

Forbrukerklageutvalget sier det ganske passende når de i et vedtak uttaler at:

«Utvalget har lagt til grunn at slik «trimming» medfører både fare for redusert levetid for motoren, økt risiko for alvorlige motor- og drivverkskader, samt økte avgiftskrav og forsikringspremier».

Tuning er mangelsart som en bilforhandler åpenbart har en opplysningsplikt om. Bilforhandleren kan heller ikke høres med at det bare er å omprogrammere motoren tilbake til normalt. Skaden har allerede skjedd.

En dom i lagmannsretten sier dette ganske treffende:

«En reversering av chiptuningen vil ikke avhjelpe mangelen»

Tuning av motoren har gjennomgående vært ansett som hevingsgrunnlag i rettspraksis, eksempelvis slik det uttales i et vedtak fra Forbrukerklageutvalget:

«Utvalget legger til grunn at trimmingen medfører en usikkerhet knyttet til om motoren vil ha kortere levetid og om andre skader kan oppstå. Etter utvalgets syn vil alene det faktum at det har vært registrert trimming, som må opplyses om ved salg, redusere verdien i annenhåndsmarkedet. Utvalget har derfor kommet til at mangelen ikke er «uvesentlig.»

Har en bilforhandler opplysningsplikt om servicehistorikk og vedlikeholdsmangler?

En bil uten dokumentert servicehistorikk, eller med opphold i service-intervallene, er ikke nødvendigvis mangelfull i seg selv. Men dersom forhandleren kjenner til at nødvendig vedlikehold ikke er utført, eller at det er gjennomført provisoriske reparasjoner i stedet for permanente løsninger, plikter selgeren å opplyse om det. Det gjelder særlig der manglende vedlikehold kan ha konsekvenser for fremtidig driftssikkerhet.

Har en bilforhandler opplysningsplikt om antall tidligere eiere og registreringshistorikk?

Mange kjøpere legger vekt på antall tidligere eiere. En bil som har byttet eier fem ganger på tre år, gir et annet risikobilde enn bil som har vært eid av èn eier i lang tid. Dersom forhandleren er kjent med at informasjon i salgsannonsen, eller i den muntlige fremstillingen, er misvisende på dette punktet, foreligger det et brudd på opplysningsplikten.

Skillet mellom det forhandleren vet og det han burde visst

Et vanlig forsvar fra forhandlere i tvistesaker er at de ikke var kjent med den aktuelle feilen eller historikken. Dette kan i noen tilfeller føre frem, men terskelen er høy. Loven bruker formuleringen «kjente eller burde kjenne til», og det siste alternativet innebærer at forhandleren er ansvarlig for kunnskap han burde ha skaffet seg ved ordinær faglig aktsomhet.

En profesjonell bilforhandler forventes å foreta en forsvarlig gjennomgang av bilen før salg. Det vil blant annet si å undersøke bilens historikk i tilgjengelige registre, vurdere karosseriets tilstand med tanke på eventuelle tidligere skader, og gjennomgå teknisk tilstand på mekaniske komponenter. Dersom en grundig undersøkelse ville ha avdekket forholdet, kan ikke forhandleren skjule seg bak uviten.

Hva kan du kreve dersom opplysningsplikten er brutt?

Brudd på opplysningsplikten er et brudd på forbrukerkjøpsloven, og det utløser en rekke mulige krav:

Utbedring eller omlevering er det primære kravet etter loven. Forhandleren har rett til å forsøke å reparere mangelen, men denne retten er ikke ubegrenset. Dersom utbedringsforsøket mislykkes, eller dersom mangelen er av en slik art at utbedring ikke er aktuelt, kan kjøper gå videre med andre krav.

Prisavslag kreves der utbedring ikke skjer eller ikke lykkes. Prisavslaget skal tilsvare forholdet mellom bilens verdi med og uten mangelen på avtaletidspunktet. I praksis vil dette si differansen mellom hva du betalte, og hva bilen faktisk var verdt med det kjøperen ikke ble opplyst om.

Heving er det sterkeste virkemiddelet og innebærer at kjøpet oppløses. Kjøpesummen tilbakebetales mot at bilen returneres. Heving krever at mangelen ikke er uvesentlig. Der forhandleren har holdt tilbake opplysninger er dette i seg selv et moment som taler for heving.

Erstatning kan kreves i tillegg til de øvrige kravene. Det dekker tap du har lidt som følge av mangelen, typisk utgifter til reparasjon, alternativ transport, sakkyndig vurdering og lignende.

Reklamasjonsfristene du ikke må overse

Forbrukerkjøpsloven opererer med to frister som begge må overholdes:

Den relative reklamasjonsfristen kan aldri være kortere enn to måneder fra du oppdaget eller burde ha oppdaget mangelen, men det anbefales at du reklamerer omgående. Reklamasjonen må fremsettes innen denne fristen, og den bør gjøres skriftlig slik at du har dokumentasjon.

Den absolutte reklamasjonsfristen er fem år fra overtakelsen av bilen. Det vil si at reklamasjoner etter fem år som utgangspunktet ikke kan føre frem, med ett viktig unntak.

Der forhandleren har opptrådt svikaktig, gjelder ikke reklamasjonsfristene på samme måte. Domstolene har i slike tilfeller latt forbrukeren nå frem selv der fristene formelt sett var oversittet.

Rettshjelpsforsikringen betaler som regel advokatutgiftene

En av de mest praktiske opplysningene i en bilsak er at alle norske bilforsikringer inkluderer rettshjelpsforsikring når det foreligger en tvist. Denne dekker advokatutgifter i tvistesaker – typisk med en egenandel og en dekningsgrad på 80 prosent av omkostningene utover egenandelen, inntil et maksimalt beløp.

Det betyr at du i de fleste tilfeller kan benytte advokat uten at det medfører store utgifter av egen lomme, selv om saken ikke går til domstolene. Forsikringen dekker som regel også forhandlingsstadiet og klageprosesser. Sjekk alltid forsikringsvilkårene dine – eller la advokaten gjøre det for deg.

Bør du kontakte advokat – og når?

Jo raskere du handler, desto bedre er du stilt. Bevis forringes, frister løper, og forhandlere er gjerne godt forberedt på tvister. En advokat med spesialkunnskap på bilsaker vil raskt kunne vurdere om du har en sak, hvilke krav som er aktuelle, og om rettshjelpsforsikringen din gir dekning.

Det koster deg ingenting å ta en innledende samtale, og de fleste saker på dette området lar seg løse uten en full domstolsprosess. Har du kjøpt bruktbil av en forhandler og oppdaget at noe ikke stemmer? Ta kontakt for en uforpliktende vurdering.

Av advokat/partner Stian Jensen

En av ytterst få advokater i Norge som har behandlet mer enn 1000 bilsaker.