Nabolovens tålegrense – fjerning av levegg på naboeiendom

Tålegrensen i naboloven (gl.) §2 – er leveggen til urimelig ulempe?

Etter naboloven § 2 første ledd må ingen «ha, gjera eller setja i verk noko som urimeleg eller uturvande er til skade eller ulempe på granneeigedom. Ordlyden indikerer at det finnes en tålegrense for hvilke ulemper en nabo skal måtte finne seg i.

Det må foretas en interesseavveiing mellom partene i vurderingen av om en ulempe er «urimeleg eller uturvande». Spørsmålet i saken er om ulempen er «urimeleg».

Det skal blant annet vektlegges hva som er «teknisk og økonomisk mogeleg» å gjøre for å hindre eller avgrense den. Etter tredje ledd skal det i urimelighetsvurderingen også legges vekt på om tiltaket er ventelig etter forholdene på stedet, og om det er «verre enn det som plar fylgja av vanlege bruks- eller driftsmåtar på slike stader».

A har tapt utsikt mot Oslofjorden når hun er inne i boligen, spesielt når hun sitter og skal se ut. Inntrykket bekreftes under rettens befaring. Leveggen reduserer også lysforholdene under vinterhalvåret. Dette er etter rettens vurdering objektive ulemper for As eiendom, og omfattes dermed av lovens ordlyd.

Det legges så til grunn at det ikke var ventelig at det i dette nabolaget oppføres den type frittstående levegg som C har oppført. Leveggen ble også plassert nær tomtegrensen slik at siktlinjene fra naboeiendommen mot sjøen ble hindret.

Videre vurderes det om det er teknisk og økonomisk mulig å redusere ulempen. Dersom leveggens høyde reduseres, skjermes Cs eiendom mot innsyn fra naboer, og auditiv skjerming ivaretas i stor grad. De vil fortsatt kunne bruke uteplassen slik den er, og det vil samtidig avhjelpe ulempene leveggen medfører for As eiendom.

Lagmannsretten kom frem til at leveggen medfører en urimelig ulempe for As eiendom. Ulempen må dermed bringes under tålegrensen for at tiltaket skal være lovlig etter gl. §2.

Retting etter naboloven §10 – når tålegrensen blir overskredet

A ønsker at leveggen skal fjernes i sin helhet.

En kan kreve retting etter naboloven § 10 dersom det foreligger en «tilstand eller tilhøve som strider mot nokor føresegn i §§ 2-5». Kravet om retting er objektivt i den forstand at det ikke er avhengig av skyld fra tiltakshaverens side. Retting etter §10 kan kreves så langt det er nødvendig for å bringe forholdet under tålegrensen etter gl. §2, jf. Rt-1991-1281 på side 1286. Vurderingen baseres på en avveining av partenes interesser.

Lagmannsretten ser det tilstrekkelig å redusere høyden på leveggen for å komme under den naborettslige tålegrensen. Dette ettersom det er den øverste delen av leveggen som i størst grad skjermer for utsikten, og medfører den urimelige ulempen.