Takstmannen burde boret hull i multimuren
Tilstandsrapporten advarte om at multimur er en risikokonstruksjon. Takstmannen boret likevel ikke hull i kjellerveggen. Kort tid etter innflytting fant kjøperne fukt, sopp og råte bak alle ytterveggene i kjelleren. Hvem må ta regningen?
I en ny dom fra lagmannsretten fikk kjøperne rundt 880 000 kroner i prisavslag. Retten mente takstmannen opptrådte uaktsomt da han lot være å bore hull og nøyde seg med noen få fuktmålinger. Fordi selgeren identifiseres med takstmannen, ble selgerne ansvarlige for fuktskaden.
Kjøperne fikk dekket utbedring av innvendige skader, ny drenering og en del av egeninnsatsen. Retten trakk fra 70 prosent for standardheving på dreneringen, men bare av selve dreneringsarbeidet og ikke av gravingen. Det ble ikke gitt prisavslag for to gamle våtrom. Kjøperne fikk heller ikke erstatning for leie av annen bolig og tapte leieinntekter.
Hva skjedde?
Kjøperne kjøpte en enebolig for drøyt 15 millioner kroner. Huset var nesten 40 år gammelt, og selgerne hadde bodd der siden det var nytt. Grunnmuren var bygget med multimur, og tilstandsrapporten beskrev hvilken risiko for fukt dette innebar.
Kort tid etter overtakelsen begynte kjøperne å pusse opp kjelleren. Da fant de fuktskader. Det viste seg at det var fukt, sopp og råte i treverket innenfor alle ytterveggene under bakkenivå. Et sakkyndig firma anslo at skadene hadde utviklet seg over minst 8–10 år.
Kjøperne reklamerte og krevde prisavslag og erstatning. Selgerne avviste kravet. De mente kjøperne hadde fått så mye informasjon om fuktrisikoen at de selv hadde tatt over risikoen. Tingretten ga kjøperne 800 000 kroner. Begge parter anket.
For lagmannsretten godtok selgerne at det var en mangel ved boligen, og at kjøperne hadde krav på rundt 330 000 kroner for de innvendige skadene. Striden gjaldt resten av kravet.
Var det nødvendig med ny drenering?
Ja, mente lagmannsretten. Selgerne hevdet at det ikke var bevist feil ved dreneringen, fordi ingen fagperson hadde vurdert den før gravingen startet. Retten la vekt på at det var fuktskader i alle ytterveggene under bakken. Da det ble gravd opp, fant entreprenøren store steiner rundt grunnmuren i stedet for drenerende masser.
Entreprenøren forklarte også at det ikke fantes noe inspeksjonsrør. Det var derfor ikke mulig å vite hvordan dreneringen var før den ble gravd fram. En vurdering på forhånd ville dermed ikke endret noe. Manglende bortledning av takvann hadde trolig gjort problemet verre, men det alene ville ikke vært nok til å hindre ny fukt.
Bare nødvendige kostnader
Etter avhendingslova § 4-12 skal prisavslaget settes til det det koster å rette mangelen. Kjøperen får dekket den rimeligste forsvarlige måten å utbedre på. Det er kjøperen som må bevise at arbeidene var nødvendige.
Kjøperne hadde også planlagt å bygge om kjelleren for utleie, med ny inngang og større vinduer. Slike planer hindrer ikke et krav om prisavslag. Men selgeren skal bare betale for å sette boligen tilbake i den stand den var. Det var vanskelig å si om ombyggingen hadde gjort utbedringen dyrere.
Dreneringsarbeidene kostet totalt rundt 640 000 kroner. På grunn av usikkerheten satte retten de nødvendige kostnadene skjønnsmessig til 550 000 kroner, slik tingretten også hadde gjort. Det meste av kostnadene gjaldt graving rundt hele grunnmuren og å fylle igjen, og det måtte gjøres uansett.
Standardheving: 70 prosent, men ikke av alt
Når en utbedring gjør boligen bedre enn den var, skal det trekkes fra for standardheving i prisavslaget. Partene var enige om at kjøperne fikk en standardheving med ny drenering. De var uenige om hvor stort fradraget skulle være.
Tingretten hadde satt fradraget til 40 prosent. Selgerne krevde minst 80 prosent. Lagmannsretten mente at langt over halvparten av levetiden til dreneringen var brukt opp, og satte fradraget til 70 prosent.
Graving og tilbakeføring gir ingen merverdi
Det viktigste for kjøperne var hva fradraget skulle beregnes av. Tingretten hadde regnet 40 prosent av hele beløpet. Lagmannsretten kom til at standardhevingen skal tilsvare merverdien utbedringen gir boligen. Graving, gjenfylling og tilbakeføring av for eksempel el-anlegg gjør ikke boligen mer verdt.
Fradraget skulle derfor bare beregnes av selve dreneringen og den utvendige isolasjonen. Det utgjorde rundt 36 prosent av kostnadene, eller om lag 200 000 kroner av de 550 000 kronene. Fradraget ble dermed rundt 140 000 kroner. Prisavslaget for dreneringen økte fra 330 000 kroner i tingretten til 411 000 kroner, selv om fradragsprosenten ble høyere.
Ingen prisavslag for gamle våtrom
For at veggene skulle tørke, måtte kjøperne rive begge våtrommene i kjelleren. De krevde rundt 340 000 kroner for å bygge dem opp igjen. Dette fikk de ikke medhold i.
Våtrommene var like gamle som huset, og levetiden var ute. Tilstandsrapporten ga TG2 og beskrev slitte fuger, mulige tegn på fukt og at veggene bør vurderes utbedret. Retten mente kjøperne hadde fått nok informasjon om tilstanden. Nye våtrom ga boligen en merverdi som omtrent tilsvarte kostnadene.
Egeninnsats
Kjøperne krevde rundt 220 000 kroner for 315 timer eget arbeid. Egeninnsats kan kreves dekket med det det ville kostet å la fagfolk gjøre jobben. Retten mente likevel at timetallet var høyt, særlig for prosjektledelse og innhenting av håndverkere.
Kjøperne kan dessuten bare få dekket egeninnsats knyttet til poster som fører fram. Arbeid med våtrommene falt derfor bort. Som tingretten satte lagmannsretten prisavslaget for egeninnsats til 75 000 kroner.
Takstmannen burde boret hull
Etter avhendingsforskriften § 2-15 skal takstmannen bore et hull i veggen der fuktskader ofte oppstår, for eksempel nederst i en utforet vegg mot grunnmuren. Forskriften lister opp når hulltaking kan unnlates. Det gjelder blant annet når det ikke er praktisk mulig, når det er unødvendig, eller når fuktskade allerede er påvist på annen måte.
I denne saken skrev takstmannen at han ikke boret fordi det «ikke anses hensiktsmessig» å bore i multimur. Han hadde fått beskjed fra fagansvarlig i firmaet om at det ikke var nødvendig. Lagmannsretten mente at ingen av unntakene i forskriften passet. Det var derfor en feil å ikke bore, selv om bygningssakkyndige er uenige om hvor nyttig hulltaking i multimur er.
Fuktmålingene var ikke gode nok
Når takstmannen ikke borer, skal han i stedet kontrollere fukt med egnet måleverktøy. Retten mente at feilen hadde vært uten betydning hvis dette var gjort skikkelig. Her hadde takstmannen bare målt mot grunnmuren i to boder på én side av huset, trolig med et håndholdt apparat.
Rapporten opplyste at målingene ikke viste unormale verdier. Kjøpernes sakkyndige mente at dette ga inntrykk av en tørr kjeller, og at målingene var gjort der fuktbelastningen var minst. Retten var enig i at målinger over tid og flere steder ville avdekket skadene.
Manglende undersøkelser og en delvis misvisende beskrivelse gjorde at takstmannen opptrådte uaktsomt. Selgeren identifiseres med takstmannen han har engasjert. Dermed hadde selgerne både kontrollansvar og skyldansvar.
Likevel ingen erstatning
Selv om selgerne var ansvarlige, fikk kjøperne ikke erstatning for leie av annen bolig eller tapte leieinntekter. Problemet var ikke ansvarsgrunnlaget, men beviset for at tapet skyldtes mangelen.
Kjøperne krevde 180 000 kroner for seks måneders leie. De mente støv og soppsporer fra utbedringen gjorde det uforsvarlig å bo i huset, særlig for barna. Men leiekontrakten var inngått før skaden ble oppdaget, fordi familien uansett ville flytte ut under ombyggingen. Det fantes heller ingen uavhengig vurdering av støvet eller helsefaren. Retten mente derfor at det ikke var bevist at leien var en nødvendig følge av mangelen.
Kjøperne krevde også 90 000 kroner i tapte leieinntekter fra kjellerleiligheten. Retten var enig i at utbedringen ville forsinket en utleie. Men leiligheten ble først leid ut to år senere, og det var uklart hvorfor. Dermed var det ikke bevist at forsinkelsen skyldtes mangelen.
Sakskostnader
Ingen av partene fikk dekket sakskostnadene. Kjøperne fikk mer enn i tingretten, men nådde ikke fram med alle postene i kravet. I mangelssaker regnes ikke en part som vinner hvis flere poster faller bort, selv om retten fastsetter beløpet etter skjønn.
Hva betyr dommen for deg?
Dommen viser at en generell advarsel om risiko i tilstandsrapporten ikke fritar takstmannen fra å undersøke. Forskriften sier at det skal bores hull, og unntakene er bestemte. At takstmannen mener det er lite hensiktsmessig, er ikke nok. Gjør han det ikke, må fuktmålingene være grundige. Og fordi selgeren identifiseres med takstmannen, kan feilen bli selgerens ansvar.
Dommen viser også at standardhevingsfradraget ikke skal beregnes av alle kostnadene. Graving og tilbakeføring gir ingen merverdi, og det kan utgjøre en stor del av regningen. For kjøpere med gamle bygningsdeler er det likevel en påminnelse om at fradraget kan bli stort.
Vil du kreve erstatning for leie eller tapte inntekter, må du kunne dokumentere at tapet skyldes mangelen. Hent gjerne inn en uavhengig vurdering før du flytter ut eller utsetter en utleie. Det samme gjelder før du setter i gang større utbedringer.
Har du funnet fukt eller andre skader etter boligkjøpet? Vi bistår i boligtvister over hele landet. Husk at du må reklamere i tide. Ta kontakt med oss for en vurdering av saken din.
Har du en sak?
Ta kontakt med oss for en uforpliktende førstevurdering