Hjem » Bolig & eiendom » Feil i egenerklæringen ga 180 000 i prisavslag

Feil i egenerklæringen ga 180 000 i prisavslag

tierra-mallorca-rgJ1J8SDEAY-unsplash (1)

Selgerne pusset opp leiligheten før salget, med nye stikkontakter, nye spotter og nytt gulv. Likevel svarte de nei på spørsmålene i egenerklæringen om arbeid på el-anlegget og skjeve gulv. Kan kjøperne kreve prisavslag når leiligheten er solgt «som den er»?
Ja, mente lagmannsretten. Feil i egenerklæringen gjør at selgerne ikke kan gjemme seg bak forbeholdet. Når selgerne gir klart uriktige opplysninger, går det foran det kjøperne selv kunne ha undersøkt.

Kjøperne fikk 180 000 kroner i prisavslag for det elektriske arbeidet og de skjeve gulvene. De fikk også nesten 160 000 kroner i erstatning for utgifter til advokat og takstmenn før saken kom til retten. Til sammen må selgerne betale rundt 340 000 kroner. Tingretten hadde frifunnet selgerne, men lagmannsretten kom til et annet resultat. Hver av partene må dekke sine egne sakskostnader.

Hva skjedde?

Et par kjøpte en leilighet i et borettslag for i overkant av 2,2 millioner kroner. Selgerne hadde bodd der i over ti år. I månedene før salget pusset de opp, med god hjelp fra en slektning som ifølge selgerne var utdannet elektriker.

Salgsoppgaven opplyste at gulvene var lagt samme år, og at taket i stuen og på kjøkkenet var senket og fått nye spotter. I egenerklæringen svarte selgerne likevel nei på alle spørsmål utenom ett. De kjente ikke til skjeve gulv, ikke til arbeid på el-anlegget og ikke til at ufaglærte hadde gjort arbeid som fagfolk normalt skal gjøre.

Kjøperne kom inn i handelen ved å bruke forkjøpsretten sin i borettslaget. De overtok dermed budet til en annen budgiver. I det første budet sitt hadde de selv tatt forbehold om bekreftelse på at spottene var montert av elektriker, men forbeholdet var borte i de neste budene.

Allerede før innflytting reklamerte kjøperne på det elektriske. Senere kom skjeve gulv og flere andre forhold til. Selgerne avviste alt. I en e-post skrev de at klagene var «bare tull», og at de var klare for rettssak.

Hjelper det å selge «som den er»?

Ikke når selgeren har gitt feil eller mangelfulle opplysninger. Leiligheten ble kjøpt før avhendingslova ble endret i 2022, og retten brukte derfor de gamle reglene. Den gangen var det fortsatt lov å selge en bolig «som den er».

Etter de gamle reglene har boligen likevel en mangel hvis selgeren har holdt tilbake opplysninger selgeren kjente til, eller gitt uriktige opplysninger. Det gjelder bare hvis opplysningene har påvirket avtalen. Uten slike feil må boligen være i «vesentleg ringare stand» enn kjøperen hadde grunn til å regne med. Det er en høy terskel, som du kan lese mer om i artikkelen om skjulte feil og mangler.

Kjøperen har også en undersøkelsesplikt. Lagmannsretten understreket likevel at selgerens opplysningsplikt er strengere. En selger kan ikke tie om kjente feil i håp om at kjøperen ikke finner dem.

Selgerne anførte at kjøperne ikke kunne få flere rettigheter enn budgiveren de tok over budet fra. Det er riktig etter burettslagslova, men retten fant ikke at det var avtalt noe særskilt med den budgiveren som endret saken.

Hvorfor måtte selgerne svare for det elektriske?

Fordi egenerklæringen var feil. Selgerne hadde byttet alle stikkontaktene, og de nye var av typen med jording. Det ga inntrykk av et nyere anlegg. Minst to av dem var likevel ikke jordet, og det fantes ingen spor av at de gamle hadde vært det. Minst ett deksel var produsert mens selgerne eide leiligheten.

I tillegg var 18 spotter i stuen og på kjøkkenet skiftet da taket ble senket. Arbeidet var ikke forskriftsmessig. Det manglet brannisolering, det var for kort avstand til brennbart materiale, og ledningene var for korte og delvis dårlig sikret.

Selgerne mente kjøperne måtte ha forstått at spottene ikke var montert av elektriker. Kjøperne hadde spurt om dokumentasjon uten å få det, og de droppet forbeholdet sitt i de senere budene. Lagmannsretten så at dette kunne reise spørsmål. Men selgerne hadde svart nei på at det var gjort arbeid på el-anlegget, og nei på at ufaglærte hadde gjort fagarbeid. Når selgeren gir klart uriktige opplysninger, går det ansvaret foran det kjøperne kunne ha funnet ut selv.

Retten la også merke til at borettslagets ordensregler krevde autorisert elektriker for slikt arbeid.

Når er skjeve gulv en mangel?

At gulvene i en eldre leilighet er litt skjeve, må kjøperen normalt regne med. Her var skjevhetene så store at det nye laminatgulvet sprakk og ble ødelagt ved vanlig bruk etter en tid.

Leggeanvisningen for laminatet krevde at ujevnhetene i underlaget var under tre millimeter. Målinger viste langt større avvik i alle rommene. Skjevhetene var dels synlige, og noen steder ga gulvet etter når man tråkket på det.

Lagmannsretten mente selgerne måtte ha visst om dette, siden de selv hadde lagt gulvet kort tid før salget. Retten syntes det var påfallende at gulvet ble byttet rett før boligen ble lagt ut, når det etterpå viste seg ikke å tåle vanlig bruk. Neisvaret på spørsmålet om skjeve gulv var derfor i det minste en mangelfull opplysning.

Hva fikk ikke kjøperne medhold i?

Kjøperne mente at hele det elektriske anlegget var mangelfullt, med blant annet feil sikringer og løse kabler. Det fikk de ikke medhold i. Anlegget var gammelt, og selgerne hadde nettopp skrevet at det ikke var gjort noe med det. Sikringsskapet hadde både skru- og automatsikringer, så kjøperne måtte forstå at det ikke var nytt.

Varmekablene på badet ga noe lavere effekt enn dagens krav. Badet var nesten 15 år gammelt, og takstmannen hadde skrevet at varmekablene ikke var kontrollert. Det var ikke en mangel. Varmekablene i gangen hadde ikke virket på mange år, men de var aldri oppgitt som varmekilde i salgsoppgaven.

Skjeve flisgulv i gangen og på kjøkkenet var heller ikke en mangel. Flisene var ikke skadet, og skjevhetene var synlige på visningen. At vann fra sko kan renne innover i gangen, må man regne med i et rom som ikke er våtrom.

Hvor stort ble prisavslaget?

Lagmannsretten satte prisavslaget til 180 000 kroner. Utgangspunktet etter loven er hva det koster å rette mangelen.

For det elektriske ga retten 40 000 kroner. Kjøperne hadde lagt fram et anslag på rundt 200 000 kroner fra en elektriker som mente hele anlegget måtte byttes. Det var ikke kjøperne berettiget til, siden de ikke hadde grunn til å forvente et nytt anlegg. Retten tok i stedet utgangspunkt i et tilbud selgerne hadde hentet inn, på jording av stikkontaktene og utbedring av spottene. Det var ikke nødvendig å rive tak, vegger eller kjøkkeninnredning.

For gulvene ga retten rundt 140 000 kroner. Det bygget på kjøpernes takstmann, med fradrag for flisgulvene. Selgerne hadde ikke hentet inn egne anslag, og retten måtte avgjøre saken ut fra bevisene som var lagt fram.

Erstatning for advokat og takstmann

Kjøperne fikk i tillegg nesten 160 000 kroner i erstatning. Det dekket utgifter til advokat og takstmenn før saken kom til retten. Selgerne hadde avvist alle klagene, og da var det nødvendig for kjøperne å få hjelp.

Kravet om erstatningsbolig og flytting i fire måneder fikk de ikke. Retten mente gulvene kunne legges ett rom om gangen mens kjøperne bodde i leiligheten, og at de hadde plikt til å begrense tapet.

Hvem betaler sakskostnadene?

Hver av partene må dekke sine egne. I tingretten hadde kjøperne tapt og blitt dømt til å betale rundt 300 000 kroner i sakskostnader til selgerne. Den avgjørelsen falt bort.

Kjøperne vant likevel ikke saken «i det vesentlige». I tingretten hadde de i realiteten krevd over en million kroner i prisavslag, og i lagmannsretten rundt 670 000 kroner. Retten ser på forskjellen mellom kravet og resultatet, og på hvor tyngdepunktet i saken ligger. Begge parter hadde fått medhold av betydning, men ingen av dem fikk dekket sakskostnadene sine. Forlikstilbudene som var gitt underveis, fikk ingen avgjørende betydning.

Hva betyr dommen for deg?

Skal du selge, er egenerklæringen ikke et skjema du bare krysser nei på. Har du pusset opp, byttet stikkontakter eller lagt nytt gulv, bør det stå. Det samme gjelder hvis noen uten autorisasjon har gjort elektrisk arbeid. Et feil neisvar kan gjøre deg ansvarlig, selv om kjøperen kunne ha undersøkt mer.

Som kjøper viser dommen at egenerklæringen har stor vekt. Samtidig får du ikke dekket alt. Retten ga bare prisavslag for det kjøperne hadde grunn til å forvente, ikke for et helt nytt el-anlegg. Store krav som ikke fører fram, kan også gjøre at du må bære dine egne sakskostnader.

Kontakt oss

Har du kjøpt eller solgt en bolig der det er uenighet om hva som ble opplyst? Vi bistår i boligtvister over hele landet. Husk at du må reklamere i tide. Ta kontakt med oss for en vurdering av saken din.

Har du en sak?

Ta kontakt med oss for en uforpliktende førstevurdering

Kontaktskjema

Ved å sende inn skjemaet godtar du vår personvernerklæring

Kontakt oss for en uforpliktende førstevurdering av din sak

Kontaktskjema nede

Ved å sende inn skjemaet godtar du vår personvernerklæring